Jeg er syk og veldig avhengig av foreldrene mine.

Jente, 17

Hei! Jeg har autisme og er veldig psykisk og somatisk syk, og derfor helt avhengig av foreldrene mine. De er mine beste og eneste venner, og betyr virkelig alt for meg. Snakker nesten ikke med andre, og foreldrene mine utgjør 99% av livet mitt. Jeg har ingen selvstendighet og klarer nesten ingenting selv. Mamma er bortreist nå fire dager, og jeg savner henne så ekstremt at det er vondt. Klarer meg ikke uten begge foreldrene mine, og det er ikke rettferdig ovenfor dem. Jeg er nesten voksen, og burde hatt mitt eget liv med hobbiter, interesser, venner og mer. Foreldrene mine fortjener å slippe den store belastningen jeg er for dem. De fortjener pauser og plass til seg selv, uten at jeg skal måtte ta opp hele livet deres. Hvordan slutte å være så avhengig av dem? Hvordan få et eget liv? Savner å være en familie, vi fungerer ikke lenger og det er mye min feil. Jeg klarer ikke å leve mer på denne måten. Hvordan kan jeg få et eget liv og slutte å byrde foreldrene mine? Takk for svar!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Alle Mennesker trenger hjelp av andre når vi er syke. Du er både fysisk og psykisk syk samtidig. Det høres tøft ut.

For å bli mindre avhengig så tenker jeg at du rett og slett bør få det litt bedre. Er det noen som kan hjelpe deg så du kan bli litt friskere? Man kan være syk en periode, men de fleste blir jo også bedre.

For å bli mer selvstendig så er det jo en fin start at du ønsker det selv. De fleste er jo mer selvstendige som voksne.

Men nå er du ungdom som også trenger omsorg. Kanskje du kan begynne med å øve deg på at det går bra med en av foreldrene dine av gangen? Voksne må jo også gjøre andre ting iblant.

På det du skriver virker det som at du har dårlig samvittighet. Det trenger du ikke å ha. Foreldre er foreldre også når barna har det vanskelig. Men et tips er jo å tenke fremover. Kanskje du kan gjøre noen spennende ting på egenhånd etter hvert. Mitt tips er å begynne med små ting. Sette deg et lite mål og prøv å få til det.

Og ikke bruk energien din på å ha dårlig samvittighet. Mange mennesker har problemer og andre rundt blir påvirket da. Dette er jo aller vanskeligst for deg. Jeg tanker at foreldrene dine er heldige som har deg!

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 8.3.2024