Jeg klarer ikke jobbe eller studere og er redd for å skrives ut
Jente, 20
Hei.............jeg klarer ikke å jobbe eller studere. Har schizoaffektiv lidelse og jeg sliter hele tiden selv i de litt bedre periodene. Nå er jeg innlagt og har veldig dårlige følelser. Jeg kunne ønske jeg klarte å jobbe.....men jeg klarer ikke og trenger så mye tilrettelegging. Jeg sliter med å lære nye ting, hukommelsen og sosialt. Er introvert og har lav selvtillit og selvfølelse. Og klarer ikke være med andre mennesker fordi jeg har det så dårlig. Livet mitt er ødelagt og jeg har det dårlig og jeg er en forferdelig person, men vet ikke hvorfor. Så jeg skulle ha vært i fengsel fordi jeg er en forferdelig person og har lyst til å ringe Politiet. Jeg er bare en byrde og håpløs. Og jeg klarer ikke engang være med venner for tiden. Klarer bare å prate med de som hjelper meg. Og jeg er redd for å skrives ut fordi jeg har det veldig dårlig. De sa det skulle være et kort opphold, men jeg klarer meg ikke.
Svar
Hei du!
Så fint at du tar kontakt med oss i en vanskelig situasjon.
Jeg forstår godt at du kan tenke på dette med jobb og at du synes det er sårt og vanskelig at du ikke får til å jobbe (akkurat nå). Jeg tenker at det er vanskelig å spå fremtiden og det at du kjenner nå at jobb er overveldende betyr ikke at du aldri kan kunne jobbe eller klare å stå i en form for jobb. Det er helt i orden å trenge tilrettelegging og det er ikke noe du skal skamme deg over - veldig mange mennesker har ulike tilrettelegginger i jobben sin og har rett på å ha det. Det vil nok være hovedfokus å få det litt bedre i hverdagen nå heller enn å tenke på jobb.
Det høres ut som at tankene dine forteller deg at du er en dårlig person og at du bør ringe politiet. Dette har nok med sykdommen å gjøre. Det er vondt å tenke sånn om seg selv men jeg vil minne deg på at man ikke er en dårlig person selv om man er syk. Det å ha det vanskelig, være dårlig, være syk er noe som man ikke kan noe for og er noe man ikke skal "straffes" for. Du trenger nok heller å være innlagt for å få hjelp og støtte (slik som du får nå) heller enn å snakke med politiet.
Det er fint at du klarer å snakke med dem som hjelper deg - det er kanskje det viktigste akkurat nå. Du kan snakke med dem om uroen du har for å skrives ut. Jeg vet ikke hvilken oppfølging du har når du ikke er innlagt men det er mange som f.eks trenger å ha en bolig de kan få oppfølging i og fra slik at overgangen fra å være innlagt til å klare seg ute alene ikke er så stor. Kanskje har du noen rundt deg allerede som hjelper deg når du ikke er innlagt - da blir det viktig å være tydelig med dem om hva du trenger etter utskrivelse. Lengden på innleggelsen kan du drøfte med dem som er behandlere for deg slik at det blir mer forutsigbart for deg. Dette vil jo være en helhetsvurdering av hvordan du har det og hva de kan tilby deg under innleggelsen/hva som er målet.
Jeg ønsker deg bare det beste og håper at du snart kjenner at ting blir litt enklere.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 2.10.2024
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål