Jeg føler en konstant bekymring

Hei

Du beskriver godt hvordan du bryr deg og er bekymret for at det skal skje noe med de du er glad i. Det å være bekymret er ingen god følelse. Det at du blir stressa og ikke klarer å fokusere er tegn på at tankene dine virker for mye inn på hvordan du har det. Dette kan du få hjelp med. Noen får perioder i livet hvor de er mer bekymret. Det kan handle om at du har blitt større og forstår mer av at vi ikke kan vite sikkert hva som skjer i fremtiden. Vi må øve på å tåle og leve med den usikkerheten. For vi kan ikke kontrollere hva som skjer fremover. Vi kan gjøre noe for å forhindre sykdom, ulykker og andre vonde hendelser. Men vi kan ikke vite sikkert hvordan vi kan unngå at det skjer noe vondt eller dumt. Sånn er livet.

Det er lurt å snakke med noen om hvordan du har det. Jeg tenker at mamma og pappa helt sikkert ønsker å vite hvordan du har det. De har ansvaret for deg og skal gi deg den støtten du trenger. Hvordan har de det? Er de stressa og bekymret? Tror du foreldrene dine vet hvordan de kan hjelpe deg i kontakt med noen som kan hjelpe? Dere kan starte med å snakke med helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier kjenner hjelpeapparatet og kan si noe om hvor det kan være lurt å søke hjelp. Eller kanskje det holder å snakke med helsesykepleier? Fastlegen din kan også hjelpe deg med å vurdere hva som kan være hjelpsomt når du er mye bekymret. Se også vedlagte artikler.

Lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no