Kan noen tvinge meg til å dra til psykolog?

Jente, 15

(Heisann, jeg aner ikke hva emnet skal være, men dere kan bare bytte om dere vil.) Jeg har ikke hatt det så fint den siste tiden. I fjor i 9.klassr mista jeg vennene mine. Noe som var veldig dumt. Etter at jeg mista dem, har jeg oppført meg mer stille, og trukket meg tilbake. Læren merka alt dette, å tok det opp med meg flere ganger da. Nå i 10.klasse så har lærern å rektor funne ut at de skal sende meg til en psykolog. Jeg har vært hos psykologen 3 ganger nå, bare for å snakke om hvordan jeg har det osv.. Helt ærlig trenger jeg ikke noe psykolog, det er bare slitsomt å irriterende. Dette kommer ikke til å hjelpe meg, merker jeg selv å. Foreldrene mine syns det er bra at jeg drar til psykolog. Men det syns faen ikke jeg. Men selvom jeg virker veldig sur nå, så er jeg ikke sånn mot psykologen assa!! Jeg er grei mot henne å snakker med henne, selvom jeg egt IKKE vil. Så kan noen da tvinge meg til å dra til psykolog? Hilsen en litt sinna jente):<

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Å bli tvunget til å motta hjelp er ikke noe godt utgangspunkt. Det er foreldrene dine som har ansvaret for deg frem til du er 18 år. De skal sørge for at du får helsehjelp hvis du trenger det.

Du skriver at du har trukket deg tilbake og mista venner. Det er tegn voksne bør ta på alvor. Er dette bedre nå? Jeg tror ikke noen kan tvinge deg til å snakke med psykolog når du ikke er alvorlig syk. Kanskje det er mer riktig for deg å snakke med helsesykepleier på skolen? Eller andre? Psykiatrisk sykepleier? Fastlegen din? Eller kanskje du skal gi psykologen en sjanse? Husk at hun er der for deg. Hun snakker ikke med deg for sin egen del. Hun skal prøve å bruke tiden dere har sammen på å hjelpe deg. Spør henne eventuelt hva hun kan hjelpe deg med.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Ring gjerne en hjelpetelefon: for eksempel Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 20:00.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15:00 - 08:00 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 1.2.2019

Oppdatert: 1.2.2019