Jeg er mye redd, sint og lei meg

Jente, 14

Jeg har depresjoner og jeg bryr meg veldig mye om mamma og pappa, er ikke redd for å vise at jeg er glad i dem så derfor gjør jeg alt for å ikke gjøre dem leie seg(mistet den besteste vennen min pga det). Jeg gjør dem glade selv om jeg skal ende opp til å være lei meg. Jeg uttrykker aldri sinnet mitt så det blir bygd opp inni meg så jeg har av og til bare lyst til å skrike eller ødelegge noe eller gjøre et eller annet. Jeg kan også bli fort lei meg, vennene mine tilfredsstiller meg ikke. Av og til er jeg så lei meg at jeg kan bli dårlig og vil være hjemme fra skolen men jeg blir ikke hjemme. Den eneste vennen som var perfekt for meg mistet jeg kontakt med siden læreren min sa jeg tullet mye og jeg ville ikke skuffe foreldrene mine, men jeg og vennen min gjorde ikke noe gale. Jeg angrer så mye på at jeg ikke fortsatte å være like mye med ham, kan ofte bli lei meg men sier til meg selv at jeg må bare komme over ham. Har også sosial angst og føler at ingen vil være med meg. Har katt da...

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du beskriver godt hvordan du har det.

Når jeg leser det du skriver så murer jeg på om du er mer opptatt av at foreldrene dine skal ha det bra, enn de er opptatt av hvordan du har det?

Det er viktig at livet fungerer både hjemme, på skolen, i fritiden og sammen med venner. Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen om det du tenker på. Kanskje du kan få hjelp til å forstå mer av hva du kan gjøre noe med selv og hva andre kan hjelpe deg med.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 20:00.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15:00 - 08:00 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Se også vedlagte artikler. Lykke til videre. Håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 27.1.2019

Oppdatert: 27.1.2019