Har det vanskelig og føler meg presset

Jente, 13

Så, jeg er alene meste parten av tiden selv om jeg har venner og prøver å få moren min til å forstå at jeg liker å være alene. Hun hører ikke etter engang, alt hun sier er: "prøv hvertfall", men jeg har prøvd. Jeg ba ikke om venner, men nå har jeg jo det. Jeg føler meg også deprimert, noe som jeg har følt meg lenge nå, det startet når jeg var 9. Når jeg var 10 drev jeg med selvskading, nå har det vært litt av og på i det siste, men jeg prøver å slutte. Jeg aner ikke hvordan jeg skal fortelle det til mamma. Og nå skal vi kanskje flytte til Bergen på grunn av at moren min han funnet en ny kjæreste. Jeg hater å bytte skole, har gjort det 4 ganger allerede, alt på grunn av at faren min fornektet meg og broren min. Jeg klarer ikke å snakke om problemene mine til noen av vennene mine eller helsesykepleieren på skolen min. Og pga. at jeg gjør det bra på skolen har lærerene mine høye forventninger fra meg og jeg føler meg presset. Vet ikke hva jeg skal gjøre, noen råd?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du er for mye alene med bekymringene dine. Det er fint at du trives i ditt eget selskap. Men noen voksne bør ta ansvar for at du er trygg og har den stabiliteten du trenger i oppveksten. Hvis du skal få den støtten du trenger og unngå press må du hjelpe de voksne til å forstå hvordan du har det.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14:00 - 20:00.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15:00 - 08:00 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Se andre tips I vedlagte artikler.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 2.6.2020

Oppdatert: 2.6.2020