Er underernært på nærhet.
Jente, 17
Hei. Jeg har i barndommen vært underernært på blant annet nærhet. Jeg har i alle år bodd hos moren min som både har slitet psykisk selv og som jeg aldri har hatt noe nært forhold til. Med andre ord har jeg utviklet en negativ grunnverdi. I løpet av de siste årene har jeg hatt noen følelser knyttet til dette. På en måte er nærhet til andre mennesker noe jeg vil bevist vil ta avstand fra, samtidig som det er det jeg lengter mest etter. Om nettene har jeg drømt at jeg har ligget i armkroken til samtlige av voksenpersoner som jeg har hatt i livet og som har hatt en betydning for meg, samtidig som jeg føler en skam fordi dette er egentlig noe jeg lengter etter. Hva ska jeg gjøre med det? Og hva kan evt en psykolog hjelpe meg med i forhold til dette?
Svar
Hei
Du er helt klart underernært på nærhet, fordi du har vokst opp med en mor som ikke kunne gi deg denne nærheten.
Nå som du begynner å bli voksen, har dette blitt mer tydelig for deg, og jeg vil virkelig anbefale deg å søke hjelp hos en psykolog.
Psykologen kan hjelpe deg med å forstå sammenhenger og hvorfor du føler det du gjør. Du kjenner en ambivalens, både lengsel og skam, som gjør at det er slitsomt å være deg.
Du trenger hjelp til å sortere disse følelsene, normalisere tankeprosessen rundt dette og få noen verktøy til å reparere "skaden" om du skjønner.
Psykologen jobber ofte mye med forståelsen av hvordan tanker påvirker følelser og det vi gjør.
Ta kontakt med fastlegen for henvisning videre til psykolog.
Ønsker deg masse lykke til!
Vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 3.2.2019
Oppdatert: 3.2.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål