Det er en jeg liker. Alt jeg vil er å være med han, men jeg distanserer meg

Jente, 19

Det er en jeg liker, som jeg vet liker meg tilbake. Alt jeg vil er å være med han, men jeg distanserer meg fortsatt. Dette gjør at jeg opplever en sterk kognitiv dissonans. Med engang jeg får en bekreftelse på at han har interesse for meg, føler jeg et sterkt behov for å trekke meg fra. Dette er da jeg syns det er skummelt/ubehagelig. Jeg har aldri vert i et forhold før, da jeg ikke har følt meg komfortabel med det. Samtidig har jeg alltid lengtet etter tryggheten og kjærligheten det gir. Selv har jeg veldig kaotiske relasjoner, spesielt med foreldrene mine. Jeg vet ikke om dette er noe som kan ligge i bunn for at jeg er redd for nærhet? For det er nemlig det jeg synes virker så skummelt med et forhold: at det er så nært og intimt, at det blir for sårbart. Det er noe jeg sliter med å være ellers, da jeg liker best å beskytte meg selv så mye som mulig. Jeg skulle så ønske jeg kunne være med han uten denne redselen, da han er en veldig fin fyr som ikke vil meg vondt. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det høres ut som du har en dyp lengsel etter nærhet, samtidig som at det føles veldig skummelt og sårbart for deg med nærhet. Det gir fullstendig mening, spesielt siden du har vokst opp i kaotiske relasjoner og spesielt med foreldrene dine.

Når vi vokser opp i uforutsigbare eller vanskelige relasjoner, kan vi lære at nærhet er risiko. Selv når vi møter noen som vi forstår at er trygge og gode, kan kroppen og hodet vårt fortsatt reagere som om vi må beskytte oss selv, fordi det er det vi er vant til.

Siden du aldri har vært i et forhold før, er det også helt naturlig at nærhet kan føles skremmende, uvant og kanskje overveldende.

Det er viktig å anerkjenne følelsene dine. Du gjør allerede en god jobb med dette! Det er ikke noe galt med deg, du har bare en naturlig reaksjon på noe som føles ukjent og sårbart. men ikke la dette hindre deg i å utforske forholdet til denne gutten.

Gå sakte frem. Det er lov å ta ting i ditt eget tempo. Kanskje du kan prøve å være nær ham på en måte som føles litt trygg, uten å presse deg selv for hardt. Øv deg på å være sårbar i små steg – Det kan være å dele litt mer om deg selv med venner, å la noen få se deg uten at du trekker deg unna. Sårbarhet er skummelt, men det er også det som gir ekte tilknytning.

Hvis du føler deg klar for det, kan du dele litt av dette med han. Hvis han er en trygg og god person, vil han forstå. Og når han vet og forstår vil han ha mer tålmodighet med deg, og kanskje trygge deg ekstra.

Jeg vil også råde deg til å snakke med noen utenforstående om dette. Du kan ta kontakt med helsestasjon for ungdom, eller fastlegen din. Dette kan hjelpe deg med å forstå disse følelsene mer.

Du fortjener kjærlighet som føles trygg og god. Dette er ikke noe du må fikse over natten, men det er mulig å jobbe seg sakte gjennom frykten. Og du er allerede på vei, bare det at du reflekterer over dette, viser at du har en sterk evne til selvinnsikt!

Masse lykke til <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 18.2.2025