Har en vond klump inni meg og ingen å snakke med. Hva gjør jeg?

Jente, 13

Hei. Mammaen min døde i en brann i 2017 og akkurat nå sliter jeg litt. Jeg har egentlig ikke tenkt på henne så mye i det siste, men siden det snart er 2 år siden hun døde begynner jeg å innse at det er så mye jeg ikke visste, så jeg søkte henne opp. Og basicly alt jeg fant var artikler om brannen, ikke noe annet. Etter å ha lest de artiklene, har jeg gått rundt med en stor klump inni meg og føler ikke at jeg har noen å snakke med. Jeg har nettopp flyttet fra et hjem jeg bodde i 5 år, og det er ganske vanskelig. Der følte jeg at jeg kunne snakke med fostermoren min om sånne ting, selv om vi hadde kranglet. Jeg bare har ikke blitt helt trygg her, spesielt siden det bare er et midlertidig hjem. Så siden jeg ikke føler at jeg har noen å snakke med om det, så om kvelden bare begynner jeg å grine for å få det ut, men det kommer tilbake neste dag. Jeg har ikke lyst til å ha det sånn lengre. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Har dere noen råd?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år!

Så trist å høre at du har mistet mammaen din. Det er vanskelig å miste en forelder og i tillegg måtte flytte til nye hjem. Men så godt å høre at det var rom til å snakke om alt med din fostermor. Sorg og savn er vanskelig. Man kan føle at det går bra i perioder og så kommer nye perioder hvor det blir vanskelig igjen. Vi er kanskje spesielt sårbar når situasjonen og omgivelsen rundt oss endrer seg, og vi føler ting er nytt og utrygt. Men det finnes god hjelp å få.

Å snakke med noen er det viktigste. Når vi får snakket om tanker og følelser kan vi få litt mer oversikt og sortert litt i det som er vanskelig. I tillegg har man behov for ekstra støtte og kjærlighet når man har det vondt. Kanskje kan det være lurt å si noe der du bor nå selv om det er midlertidig? Det gir de mulighet til å støtte deg slik du slipper å gråte alene hver kveld. Har du eventuelt noen andre voksenpersoner du stoler på? Er det mulighet til å ringe fostermoren din siden hun kjenner deg?

Helsestasjon for ungdom eller helsesøster på skolen har også god kompetanse til å hjelpe.

Barnevernet kan også hjelpe. Snakk med saksbehandleren din. Det er viktig at dere lager en plan slik at du kan få god og trygg oppfølging. Du har rett på individuell plan. Dette skal være med på å sikre at du får riktig og god oppfølging. Du skal ikke sitte alene med disse vanskelige tankene og det er viktig at du får hjelp og støtte også fremover. Din stemme er viktigst her!

Jeg håper du får en stabil og trygg hjem, og god hjelp til å komme gjennom alt det vonde. På veien sender jeg deg allverden av tanker og klemmer.

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 3.2.2019

Oppdatert: 3.2.2019