Jeg går til psykolog men fortelle ikke en drit. Vil flytte vekk fra alt

Hei, jente på 15 år!

Takk for spørsmålet ditt. Det høres ut som du virkelig ikke har det bra. Det høres også ut som det er flere som har plukket dette opp og ønsker å hjelpe deg.

Slik jeg forstår deg synes du det er skummelt å åpne deg om hvordan du har det. Du skriver flere ganger at du "ikke forteller en dritt". Dette er selvsagt ditt valg - men forsøk også å tenke over hvordan dette vil påvirke din sjanse til å få hjelp. De som jobber som helsesøster eller psykolog eller hvilket som helst annet "hjelpeyrke" har ikke mulighet til å se hva du tenker/føler selv om de er utdannet til å hjelpe. De er nødt til å få en pekepinn fra deg om hva som skjer inni deg for å kunne komme med råd. Ved å ikke åpne deg gjør du denne jobben vanskeligere og dette går igjen utover at du dessverre ikke får det bedre. 

Det er helt vanlig å kjenne på at man synes det er vanskelig å snakke om vanskelige ting. Du kutter deg og det høres derfor ut som om du har mange vanskelige tanker og følelser inni deg. Det å kutte seg er for mange et forsøk på å regulerer følelser eller å flytte smerte. Dette fungerer ikke i lengden. Det som fungerer er å få hjelp til å få nye måter å forholde seg til følelsene på som gjør at man kan holde ut hverdagen på en god måte. 

Du skriver ikke noe konkret om hvorfor du ikke kommer til å fortelle til noen hvordan du har det. Kanskje har du hatt erfaringer med at andre ikke er til å stole på eller du kan være redd for hva de skal komme til å si. Uansett hva du tenker så er det ikke sikkert at det blir slik som du er redd for. Husk at de som jobber med å snakke om følelser og tanker som er vanskelige er vant til å gjøre dette. De kan hjelpe deg på veg dersom du våger å åpne opp litt. 

Så selv om du kanskje ikke vil høre det er så er mitt beste råd at du forsøker å si litt mer om hvordan du har det til de som vil hjelpe. Du kan spørre deg selv også om du har noe å tape på dette. Slik som du har det nå så høres det ut som det er tungt å være deg. Det at du ønsker å "rømme" vekk fra alt kan høres ut som at du heller rømmer fra følelsene dine. Følelser går ikke an å rømme fra - de vil være med deg og de forsøker som regel å fortelle deg noe. Dersom du lar dem slippe litt mer til - åpner deg om dem - så vil de som regel bli mindre intense og vanskelige og du kan klare å få det mindre slitsomt i hverdagen. 

Husk at ingen vonde tanker og følelser varer evig - selv om alt føles vanskelig nå vil ikke dette vare for evig. 

Ønsker deg masse lykke til og sender en klem 

Med vennlig hilsen psykologen