Hvordan fortelle mamma at jeg har selvskadet meg?

Jente, 14

jeg har drevet med selvskading i 2 år, men jeg har slutta nå, Det var veldig vanskelig. sist gang jeg kuttet meg selv så klarte jeg ikke å kontrollere meg selv og da kutta jeg for mye. nå har jeg synlige arr på begge armene og jeg angrer så fælt. Jeg MÅ fortelle moren min hva jeg har gjort, fordi hun vil at jeg skal prøve ut sånn laser-hårfjerner, men da må jo jeg vise armene, men det er synlige hvite/brune arr på dem. Hvordan skal jeg fortelle det til henne. Hun kommer til å bli skikkelig lei seg og drit sint. Hun kommer til å tvinge meg til å åpne opp om det, men jeg HATER å snakke om følelser. pls fortell hvordan. Moren min synes at depresjon og selvskading er dumt liksom, hun liker ikke sånne ting(hun synes at det ikke er nødvending å "overdrive" følelsene sine, og at mennesker velger selv å være deprimerte) Jeg er redd, jeg er kjempe redd og stressa. Burde jeg få noen andre til å fortelle henne? Klassen skal også snart begynne med svømming...

Svar

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss.

Det som er bra nå er at du har sluttet med selvskadingen, men trenger noen råd for hvordan du skal fortelle dette til mammaen din.

Jeg forstår at du har fått noen arr etter selvskading som du ikke er så glad for i dag. Det er mange som har noen følelser også knyttet til de arrene man får etter selvskading.

Selvskading er for mange en måte og regulere følelser på eller å få uttrykk for et indre ubehag. Kanskje er det nettopp dette du har gjort ved å skade deg når du har hatt vonde følelser som tristhet eller sur/ sinna. Selvskading har altså en funksjon når vi har det vondt.

Du skriver at du må snakke med moren din og fortelle om det. Jeg tenker at det kan være lurt av deg, selv om første reaksjonen kan bunne ut i sinne, men da mest for at hun er redd for deg. De aller fleste foreldre ønsker det beste for barna sine og setter pris på når de åpner seg for dem.

Jeg syns du kan si til henne det du sier til oss. Du kan evnt si at du har gjort det uten at du helt visste hvorfor. Du kan si at du vet mer nå og at du angrer på det og på arrene du har fått.

Vi vet at det å snakke om vonde følelser hjelper og kan være en annen måte og håndtere indre smerte på enn å skade seg.

Foreldre vil oftest forstå og å ha mulighet til å hjelpe barnet sitt som strever. Dersom dere vil snakke med noen sammen, så er det helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du og moren din få veiledning eller bare snakke sammen med noen andre. Helsesykepleier kan også være den som forteller det først til mammaen din, dersom det føles lettere. Svømmelæreren din kan også være en støtte for deg her, dersom du deler dette med han/henne.

Når det gjelder arrene dine så er de et minne om noe som har vært vondt for deg. Det å se arrene vil minne deg om dette. Hva om du forsøker å forsone deg med at arrene også er en del av deg og at de er påminner om at du har det bedre nå enn da du skadet deg og ikke visste hvordan du skulle løse det på annen måte?

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 12.1.2025