Jeg vil ikke at mamma skal ta det jeg bruker til selvskading.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om selvskadingen.

Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om selvskadingen til mammaen din. Du ønsker heller ikke at hun skal stoppe deg i å selvskade og vil derfor ikke si hva du bruker å kutte med.

Jeg ble litt opptatt av hvordan det kan ha vært for deg å få det spørsmålet. Kan det være at et sted inni deg, så savnet du at hun heller kunne bli opptatt av hva som gjør så vondt inni deg, at du føler du må skade deg selv?

Mange føler seg veldig ensomme i den indre smerten og leter etter en utvei fra de vonde tankene og følelsene. Mange føler også på mye skam knyttet til selvskadingen fordi det er så sårbart, nært og personlig.

Neste gang mammaen din spør (hvis hun spør igjen), kanskje du heller kan fortelle henne hva som gjør at du har det så vondt og blir så trist og lei deg? Ved å våge å vise din sårbare side, er det lettere å få støtte, omsorg og kjærlighet - det du faktisk trenger når du har det vondt.

Selvskading fører dessverre til en dårligere psykisk helse på sikt, fordi du ikke lærer deg å håndtere negative følelser som tristhet, sinne, skam og frykt.

De negative følelsene vil dukke opp fra tid til annen, og spesielt ofte i tenårene, og det er derfor så utrolig viktig å møte følelsene med støtte, vennlighet og selvomsorg. Ikke kutting, da blir du bare redd negative følelser.

Snakk med noen som du velger å stole på om hvor vondt du har det innimellom og få hjelp til å tåle den psykiske smerten, hjelp til å få andre perspektiver og mer støttende tanker og handlinger.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no