Hva burde jeg si for at hun ikke skal ringe hjem?

Hei,

Takk for at du skriver til oss om selvskadingen din.

Jeg forstår at det er veldig vanskelig når foreldrene dine er så strenge og du virkelig ikke vil at de skal få vite at du fortsatt selvskader.

Jeg synes fortsatt du skal gå til helsesykepleier og be om plaster, det er viktig å gjøre hva du kan, for å unngå at sårene blir infiserte.

Kanskje du kan si til helsesykepleier det du skrev til oss i innlegget ditt, eller bare vise henne innlegget?

Kanskje du også kan si at du trenger hjelp til å slutte å selvskade, og at det ikke hjelper å ringe foreldrene.

Selvskading er en skadelig måte å håndtere psykisk smerte på og det er derfor vi voksne er så opptatt av at selvskadingen må ta slutt.

Vi vet at hvis du fortsetter å møte psykisk smerte med å skade deg selv, så vil du bli redd for dine egne følelser og få et veldig dårlig forhold til dine egne negative følelser.

Vonde og negative følelser er noe som vil dukke opp gjennom hele livet ditt og det er viktig å møte de med vennlighet, omsorg, trøst og støtte, i stedet for å skade deg.

Når du blir lei deg, trist og redd, så trenger du støtte, hjelp og trøst, både av andre, men også av deg selv. Den indre samtalen du har med deg selv må være støttende. For det fortjener du. Ikke straff.

Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? F.eks. snakke med noen, skrive dagbok, gå deg en tur, høre på musikk, gjøre pusteøvelser, all slags bevegelse er bra, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Det beste er egentlig å våge å være i smerten, kjenne på den, beskrive den, snakke om den, skrive ned tanker - for da lærer du å mestre det vonde som er inni deg.

Hvem vet, kanskje du tåler de vonde følelsene bedre enn du tror?

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten og snakk med noen du velger å stole på, beskriv smerten, gråt og våg å forholde deg til de vonde følelsene. Unngåelse skaper bare mer problemer for deg selv.

Du må selv forsøke å bygge opp evnen til å møte den psykiske smerten med selvomsorg og selvivaretakelse. For du fortjener virkelig å ha det litt bedre i livet ditt, når det har vært så vanskelig frem til nå.

Selvmedfølelse er et forsøk på å møte den uunngåelige smerten og lidelsen med aksept, forståelse og omsorg. I stedet for å sparke løs på deg selv, strekker du ned en omsorgsfull hånd for å reise deg opp igjen. Lær mer om selvmedfølelse her.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no