Eg har slitt med sjølskading i over 2,5 år no og eg klarer ikkje å stoppe

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har så vanskelig for å slutte å selvskade.

Selvskading er et resultat av at du kjenner på mye følelsesmessig smerte. Mange opplever at det i øyeblikket fjerner alt det vonde. På denne måten kan det utvikle seg til en avhengighet ved at du må bruke denne strategien hver gang du opplever å ha det vanskelig. Men ofte kan dette gradvis bli et problem og den negative spiralen av håpløshet fortsetter nedover.

Som du jo allerede har fått smertelig erfare, så består livet av mye psykisk smerte, livet er hardt og urettferdig, i tillegg gjør det skikkelig vondt iblant. Psykisk smerte er noe vi mennesker må håndtere gjennom hele livet og hvis du ikke møter det med selvskading, så vil du bli bedre på det etter hvert.

Å skade deg selv fysisk når du har det psykisk vondt, vil gjøre din psykiske helse verre på sikt. Da lærer du deg ikke å håndtere det vonde ved å forholde deg til det.

Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading.

Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. snakke med noen, skrive dagbok, gå deg en tur, høre på musikk, gjøre pusteøvelser, all slags bevegelse er bra, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Det beste er egentlig å våge å være i smerten, kjenne på den, beskrive den, snakke om den, skrive ned tanker - for da lærer du å mestre det vonde som er inni deg.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten og snakk med noen du velger å stole på, beskriv smerten, gråt og våg å forholde deg til de vonde følelsene. Unngåelse skaper bare mer problemer for deg selv.

Du må selv forsøke å bygge opp evnen til å møte den psykiske smerten med selvomsorg og selvivaretakelse. For du fortjener virkelig å ha det litt bedre i livet ditt, når det har vært så vanskelig frem til nå.

Selvmedfølelse er et forsøk på å møte den uunngåelige smerten og lidelsen med aksept, forståelse og omsorg. I stedet for å sparke løs på deg selv, strekker vi ned en omsorgsfull hånd for å reise deg opp igjen.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no