Jeg sliter en del med selvskading og klarer ikke å slutte med det

Jente, 14

Hei, jeg sliter en del med selvskading og klarer ikke helt og slutte med det, jeg har en helsesykepleier som jeg snakker med jevnlig og som jeg føler at det helper og snakke med, men jeg får fortsatt ikke til og slutte helt med selvskadingen, jeg har flere synlig arr på armen min og jeg synes det er veldig ubehagelig med klær som viser armene mine, selvskadingen henger også litt sammen med at jeg sliter en del med tanker om kropp og spising, men jeg ønsker virkelig og slutte med selvskading, men jeg føler ikke at noe hjelper meg lengre, før hadde jeg noen andre metoder som på en måte erstattet det litt men uten at jeg trengte og skade meg, men nå så klarer jeg ikke å stå i mot lengre, det er liksom blitt noe som jeg trenger for og få det bedre, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg føler ikke at den hjelpen jeg får hjelper meg lengre, hva skal jeg gjøre?

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om selvskadingen din.

Du har et sterkt ønske om å slutte med selvskading og det er et veldig bra utgangspunkt.

Som alle vaner, så er det ikke lett å slutte, men det er absolutt mulig, hvis du er motivert. Og det forstår jeg at du er.

Som du vet, så kan selvskadingen fjerne den indre psykiske smerten raskt, men det tar ikke bort hva som skapte smerten i utgangspunktet. Det bare gjør deg avhengig av en quick fix og lærer deg at vonde følelser er farlig og må fjernes fort.

Selvskading øker skam og hemmelighold, ensomhet og isolasjon, øker stress og frykt for å bli oppdaget, gjør deg avhengig av et selvdestruktivt mønster og tar fra deg evnen til å tåle vonde følelser og håndtere de på en måte som gjør deg sterkere psykisk.

Hjernen vår elsker vaner. Så når du har selvskadet en stund, så blir det også en vane, at det er det du tyr til når følelsene blir vanskelige å håndtere. Vaner må brytes med å innføre en ny vane. Du må gå opp nye baner i hjernen.

Det høres kanskje umulig ut, men du må tåle følelsene dine igjen. Smertefulle og kraftfulle følelser som frykt, tristhet, skam, sjalusi og sinne kan herje hardt og vondt inni oss, det kjennes både fysisk og psykisk, men det er vi rustet til å tåle.

Hver gang trangen til å skade deg selv dukker opp, prøv å heller foreta et valg. Et godt valg om å gjøre noe annet enn å skade deg. Det er et vanskelig valg, helt til det har blitt en vane å ikke selvskade. Da blir det lett.

Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. snakke med noen, skrive dagbok, gå deg en tur, høre på musikk, gjøre pusteøvelser, all slags bevegelse er bra, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre.

Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Det beste er egentlig å våge å være i smerten, kjenne på den, beskrive den, snakke om den, skrive ned tanker - for da lærer du å mestre det vonde som er inni deg. Det er ikke farlig for deg å ha det vondt, du tåler det!

Det er veldig fint at du snakker jevnlig med helsesykepleier. Selv om det ikke gir noen rask bedring, så lærer det deg å sette ord på tanker og følelser. Det er viktig å kunne for å få god psykisk helse.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse.

Forsøk å bygge opp evnen til å møte den psykiske smerten med selvomsorg og selvivaretakelse. For du fortjener virkelig å ha det godt livet ditt.

Selvmedfølelse er et forsøk på å møte den uunngåelige smerten og lidelsen med aksept, forståelse og omsorg.

I stedet for å sparke løs på deg selv, strekker du ned en omsorgsfull hånd for å reise deg opp igjen. Lær mer om selvmedfølelse her.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 14.7.2026