Vet ikke om jeg har lyst å snakke med helsesykepleier igjen

Jente, 14

Hei, jeg sliter med selvskading og synes det er vanskelig å snakke om. Jeg har gått til helsesykepleier hele ungdomskolen, og hele barneskolen (to forskjellige) og nå har hun som var på ungdomsskolen blitt gravid og har sykemeldt seg, derfor har vi fått hun som var på barneskolen, det er mye og forklare men hun som var på barneskolen vet lite om ting som har skjedd på ungdomsskolen bl.a selvskadingen, jeg har vansker med å snakke om det så jeg prøvde å tipse en lærer som skulle snakke med henne og prøvde å si det på en måte som læreren ikke skulle forstå det, men hun forstod det og fant det ut.. hun fortalte det til helsesykepleier men jeg er redd for hva helsesykepleier skal si eller tenke.. jeg har ikke snakket med henne siden hun fikk vite det men jeg vet ikke om jeg har lyst å snakke med henne igjen pga frykt for hva hun vil tenke/tro.. Jeg har ny time hos henne men vet ikke om jeg tørr, jeg går også til psykolog men får ikke hjelpen jeg trenger... MVH jente 14år🥰

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om selvskadingen din og det å snakke med helsesykepleier.

Ved å være åpen og ærlig om det som skjer på innsiden, og hva som gjør at du har det så vondt, at du vil skade deg selv, det er eneste måten du kan få ordentlig hjelp.

Siden du selvskader, så antar jeg at du synes det er veldig vanskelig å håndtere vonde, negative følelser. Selvskading blir en form for unngåelse, for å få raskt slutt på den psykiske smerten og flytte den til fysisk smerte.

Ved å gjøre det, så skaper du en vane av å unngå å tåle negative følelser og du blir bare redd for disse følelsene. Da blir den psykiske helsen din dårligere på sikt.

Gjennom hele livet vil du oppleve at det kommer vonde og vanskelige følelser som tristhet, frykt, skam og sinne. Dette er helt naturlige følelser, like naturlige som de positive og vi må derfor alle lære oss å tåle, også det å ha det vondt. Lære oss å trekke oss opp igjen med vennlig omtale, støttende indre samtale og bevegelse i kroppen. Vi kan også bruke andre, dele tanker og følelser med andre, så blir de lettere å bære for oss selv og vi føler oss mindre alene.

For å få den hjelpen du trenger for å få det litt bedre, så må du la deg selv være sårbar, la deg selv kjenne og beskrive de vonde følelsene, våge å være i de, uten unngåelse.

Jeg håper inderlig du velger å slutte med å selvskade og heller være litt nysgjerrig på følelsene dine, selv om de er vonde å kjenne på. Tanker og følelser er jo bare en hendelse i sinnet og ikke farlig!

Spør deg selv hvorfor kom de tankene og følelsene nå? Hva skjedde? Trenger jeg å ha det så vondt? Stemmer det jeg tenker med virkeligheten? Kan jeg tenke noe annet om denne situasjonen? Prøv å vær støttende og vennlig mot deg selv, sånn du sikkert ville vært mot en du er glad i. Skriv det gjerne ned i en dagbok eller snakk med noen om det.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 10.5.2025