Er redd for at foreldrene mine skal finne ut av alt, hva burde jeg gjøre?

Hei,

Jeg forstår at det er vanskelig å tenke på at du skal fortelle foreldrene dine om det du sliter med, når storesøsteren din har slitt med mye av det samme.

Likevel så er det utrolig viktig at du snakker med foreldrene dine om dette. Spiseforstyrrelse og selvskading er veldig alvorlig og kan få store konsekvenser for din helse på sikt, om du ikke får hjelp.

Hvis det er vanskelig å gå direkte til foreldrene dine å si dette, så kan du kanskje gå først til noen i skolehelsetjenesten for å få hjelp til å formidle det til foreldrene dine. Da vil du også få gode råd om hvordan du kan få den beste hjelpen.

Når du ikke tilfører kroppen nok mat og næringsstoffer, så vil ikke kroppen eller hjernen fungere optimalt. Det vil føre til blant annet svekket immunforsvar så du blir oftere syk, hjernen krymper og du blir deprimert og får problemer med konsentrasjon og hukommelse, mister motivasjon og glede, redusert muskelstyrke, beinskjørhet, og i alvorlige tilfeller, organfeil eller hjerteproblemer.

Det finnes absolutt ingen fordeler ved å sulte seg selv, spesielt i tenårene når kroppen og hjernen er i stor endring.

Vonde følelser som frykt og tristhet bør aldri møtes med straff, sulting og selvskading. For å bli sterkere psykisk bør du heller snakke med noen, få støtte, hjelp og trøst. Det er også utrolig viktig at du er støttende mot deg selv!

Den indre samtalen du har med deg selv, bør være vennlig, støttende og omsorgsfull. Når du kjenner trangen til å sulte deg eller selvskade kan du prøve å erstatte det med noe annet? Feks. snakke med noen, skrive dagbok, gå deg en tur, høre på musikk, gjøre pusteøvelser, all slags bevegelse er bra, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Det beste er egentlig å våge å være i smerten, kjenne på den, beskrive den, snakke om den, skrive ned tanker - for da lærer du å mestre det vonde som er inni deg.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten og snakk med noen du velger å stole på, beskriv smerten, gråt og våg å forholde deg til de vonde følelsene. Unngåelse skaper bare mer problemer for deg selv.

Du må selv forsøke å bygge opp evnen til å møte den psykiske smerten med selvomsorg og selvivaretakelse. Selvmedfølelse er et forsøk på å møte den uunngåelige smerten og lidelsen med aksept, forståelse og omsorg. I stedet for å sparke løs på deg selv, strekker du ned en omsorgsfull hånd for å reise deg opp igjen. Lær mer om selvmedfølelse her.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no