Mamma sier sårende ting til meg

Hei

Det er leit å høre at mamma sier ting som sårer deg. Du forteller at hun sier at hun ikke liker deg og at hun ikke liker oppførselen din. Jeg tenker at det er litt forskjell på de to utsagnene. Å si at man ikke liker det noen gjør, kan tidvis være greit, foreldre har ansvaret for barna sine og har lov til å korrigere. For eksempel om barnet sier noe slemt til en annen, eller kommer for sent hjem, eller ikke gjør husoppgavene sine. Da kan en forelder med rette si "jeg likte ikke at du oppførte deg slik", Men å si at man ikke liker selve personen, altså si: "jeg liker deg ikke", det er noe helt annet! Det er ikke OK. Det kan såre fordi det går på barnets selvfølelse og om barnet tenker at det er verdifullt i seg selv. Sånn syns jeg ikke mammaer skal si til barna sine, uansett hva som skjer. Derfor forstår jeg godt at du gråter!

Foreldre kan virke sure og lei når de for eksempel er slitne eller har det vanskelig selv. Det behøver ikke ha med barna å gjøre, selv om det føles slik. Kan du komme på om det er noe som din mamma strever med om dagen, som gjør at hun sier ting hun ikke mener? Kanskje er hun egentlig bekymra for hvordan det går med deg? Eller frustrert og lei seg over at du har det vondt og går til psykolog? Og så kommer denne frustrasjonen ut som kritikk mot deg, ennå det ikke er ment slik? 

Det kan også være at mamma ikke er klar over at du oppfatter det hun sier som sårende. Kanskje hun bare ikke tenker seg om før hun snakker. Derfor vil jeg anbefale deg å snakke med henne. Ta gjerne opp tema når stemningen er god, og dere ikke krangler. Sørg for at dere har litt god tid, f.eks på kvelden eller på en litt lengre biltur. Si at du har lyst å snakke med henne om noe som plager deg. Jeg vil tro din mor ønsker å vite hva du føler, og  kanskje vil dere få en god og oppklarende samtale, slik at det blir bedre. 

Men hvis det blir for vanskelig for deg å snakke med mamma eller hun ikke hører, anbefaler jeg deg å snakke med en annen voksen som du stoler på. Det kan være psykologen din, en annen i familien, eller helsesøster på skolen din. Helsesøster er vant til å snakke med barn og ungdom og er ofte flink til å finne gode løsninger.

Du kan også ta kontakt med et familievernkontor. Du kan kontakte de selv eller sammen med mamma. De som jobber på slike steder har mye erfaring og er flinke til å veilede foreldre og kan gi gode råd og tips om hvordan man kan snakke med barna sine når det er utfordringer i familien - når noe ikke er bra. Dette er først og fremst din mamma sitt ansvar, men hjelp henne gjerne på veien.

Jeg håper du får det bedre med deg selv etterhvert! Husk at DU er verdifull uansett, akkurat som du er! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten