Føler ikke at mamma elsker meg, hun sier det aldri til meg. Jente 17

Hei!

Så utrolig leit å høre at du opplever at moren din ikke liker deg. Jeg kan godt forstå at du er lei deg, såra, og til og med kjenner på et hat mot henne. Det å hate blir jo en slags beskyttelse mot å bli skuffet over å ikke bli elsket. Det er alt for vondt å kjenne at man elsker en som ikke viser det tilbake. Gir det mening å se sånn på følelsen av hat?

Du skriver at mamma aldri har sagt at hun elsker deg og at det er derfor du tror hun ikke gjør det. Jeg tror nok kanskje at hun gjør det, men bare ikke klarer å uttrykke det. Det kan handle om mamma og hennes historie. Kanskje er hun ikke vant til å bruke ordene "jeg elsker deg" fordi ingen sa det til henne da hun var liten jente? Om man som liten ikke vokste opp med kjærlige foreldre så blir det vanskelig og uvant å være kjærlig med egne barn når man selv blir voksen. Hvis det aldri har vært kultur for følelser og "store ord" i familien til mamma er det kanskje derfor hun sliter med å vise deg kjærlighet nå, selv om hun har den inni seg. Tror du dette kan stemme sånn som du kjenner mamma og hennes familie? Jeg vet jo ikke, det er bare en teori ut ifra hvordan vi som jobber med familier vanligvis ser et mønster.

Kan du lete etter andre tegn på at mamma er glad i deg? Gjør hun for eksempel tjenester til deg, hjelper deg, gir deg en klem eller prater med deg om mer "praktiske" ting i livet ditt? Kan hun kjøpe ting til deg eller lage ting til deg som du kan like? Dette er også måter å vise at man er glad i noen på, det passer bedre for noen mennesker å være mer praktiske enn å si "store ord".

Men så skriver du jo at du ser at mamma faktisk elsker småbrødrene dine. Kan hun si at hun elsker dem? Eller vise kjærlighet til dem på andre måter, som du ser? I så fall skjønner jeg at du kan føle deg forskjellsbehandlet.

Uansett så skjønner jeg at du blir såra og lei deg av å ikke føle deg elsket av mamma nå. Mamma er den voksne og har et foreldreansvar for deg. Det betyr at hun må jobbe med å finne måter å vise deg kjærlighet på som passer for henne, uansett hvordan hun hadde det med sine foreldre som barn, uansett hva hun har opplevd som liten selv og uansett hva hun klarer med småbrødrene dine.

Jeg vil anbefale deg å fortelle til mamma hvordan du har det nå. Enten si det eller skrive det i et brev. Fortell at du ser henne gi kjærlighet til småbrødrende dine og at du savner å føle deg elsket på den samme måten. Hvis småbrødrene dine er mye yngre enn deg så krever de kanskje mye av henne nå. Da kan det hende hun tenker at du klarer deg og er selvstendig og stor, og ikke trenger like mye oppfølging. Hun kan glemme deg litt rett og slett fordi du er storesøster. Fortell derfor mamma at selv om du er eldre trenger du å føle og høre at mamma er glad i deg og.

Kanskje du kan spørre om hvordan mamma hadde det med sine foreldre da hun var på din alder? Det er en inngangsport til en samtale der du kan forstå litt mer a hvorfor hun er som hun er. Det er jo vanskelig å tørre dette men det kan hjelpe. Flere gode tips til å ta en vanskelig samtale med en forelder man ikke har et bra forhold til, det finner du her.

Hvis ting ikke blir bedre og du kjenner på mer og mer hat mot mamma så må du få sagt ifra til en annen voksen alt du bærer på. Det er ikke godt å gå med slike vonde følelser inni seg, alene. Jeg håper du har minst en annen voksen i livet ditt som du kjenner at elsker deg og liker deg. Fortell til denne voksne hva du føler nå. Kanskje kan denne voksne støtte deg i en samtale med mamma, eller si ifra for deg hvordan du føler?

Du er viktig! Du har fortjener å føle deg elsket! Håper dette var til hjelp. Jeg ønsker deg alt godt<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no