Mamma er lite omtenksom og støttende, tåler ikke kritikk.

Jente, 19

Jeg og mamma tolererer ikke hverandre. Helt fra jeg var ung har vi hatt ett godt forhold, selv da jeg var i puberteten. Gjennom oppveksten har søsteren min kranglet mye med hun og de har hatt ett dårlig forhold. Hun har rett og slett ikke vært noe særlig tilstede. Nå begynner jeg å merke det samme. Hun er lite omsorgsfull, kan kalle oss for stygge ting som drittunger, si «faen ta dere», og banne høyt. Nå som jeg har blitt eldre har jeg innsett at hun kanskje ikke gir oss den omsorgen og søtten som vi trenger. Jeg får inntrykk av at det eneste hun ønsker er å sette oss i et dårlig lys og «vinne» slik at pappa ser det. Hun kan si utrolig mye stygt og klarer heller ikke si unnskyld. Jeg har prøvd å nevne det flere ganger, men syntes det er vanskelig da hun ikke tar til seg kritikk. Hun himler med øynene og står for alle de stygge tingene hun sier. Skjønner rett og slett ikke hvor vondt det er å høre sånne ord av sin egen mor. Vanskelig å snakke om det til venner, siden ingen relaterer.

Svar

Hei! Forstår godt at dette er sårende og vondt, og at du nå når du har blitt eldre innser at moren din ikke har vært så omtenksom og støttende som hun burde.

Foreldre skal jo være trygge, omtenksomme og støttende. det er allikevel ikke alle foreldre som klarer dette. dette har med personlighet å gjøre, men kan også handle om hvordan de selv har vokst opp og hvordan de har det nå i voksen alder.

Det høres ut på deg som om det kanskje alltid har vært slik, men at du innser det først nå. Du har nok tålt henne og forholdt deg til hennes måte å være på. Søsteren din er kanskje annerledes og har tålt mamma dårligere. Slik er vi mennesker, vi tåler forskjellig av hverandre.

Hva kan du gjøre?

Prøv å snakke med mamma en gang til. Les denne artikkelen. Der står det om prinsipper for å få til en god samtale. Det som er viktig er at du:

1. Tar samtalen når stemningen mellom dere er GOD eller OK.

2. Si hvordan DU føler det, ikke kritiser henne for mye, da vil hun gå i forsvar (slik du sier om at hun ikke tåler kritikk).

3. Vær rolig.

Det kan lyde slik:

"Mamma, jeg har noe jeg vil prate om. Jeg savner at vi har en hyggelig tone mellom oss, det er ikke sikkert du mener det vondt, men jeg blir veldig lei meg når du sier stygge ting til meg og kritiserer meg. Jeg ville blitt så glad hvis vi hadde en hyggeligere tone mellom oss"

Dette er bare te eksempel, du sier det med dine egne ord. Hvis mamma ikke forstår hva du mener, så kom med eksempler fra den siste tiden. Vær rolig og ikke hev stemmen selv om mamma gjør det.

Planlegg gjerne samtalen ved å skrive ned det du vil si.

Hvis det ikke går, og mamma allikevel nekter, kritiserer og himler med øynene, så har du forsøkt.

Noen ganger må man innse at foreldre er som de er, og at man kanskje må forsøke å ikke gi dem så mye plass i tanker og følelser. Dette kan du forsøke å trene på.

Hvis mamma er ufin, så gå på rommet ditt eller ut. Hvis hun reagerer på det, så forsøk å si rolig "Jeg går når du snakker slik til meg". Forsøk å være rolig. Da setter du en grense for deg selv og også overfor mamma. Det kan være bra for selvfølelsen din.
Gjør noe du liker, få tankene over på noe annet, og forsøk å ikke la mamma ødelegge dagen din. Jeg sier ikke at dette er enkelt, men med fokus og øvelse, kan det gjøre at du ikke blir så lei deg og frustrert. Du fortjener å ha det godt.

Under svaret mitt har jeg valgt ut et par artikler til deg. Se på dem!

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 14.10.2025