Spørsmål og svar

Har et dårlig forhold til moren min, hun er frekk. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 16

Hei, jeg har hele livet hatt en ganske dårlig forhold til moren min. Begge foreldrene mine bor sammen men jeg har alltid foretrukket pappa ovenfor mamma. Jeg har to storebrødre og jeg er den yngste (ekte) datteren dems (Vi har to fostersøsken). Mamma er alltid frekk mot meg men ingen av de andre, alle vennene mine legger merke til det når de er hjemme hos meg. Jeg orker ikke være med ho lenger men jeg er for ung til å flytte hjemmefra. Har prøvd å snakke med helsesøster og pappa men de får jo ikke gjort noe med det. Senest idag kalte mamma meg for unaturlig, fake og stygg. Rett etterpå så later hun som ingenting. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei!

Så leit å høre at du og moren din har et dårlig forhold. Jeg forstår godt at du ikke liker at hun er frekk mot deg. Det er selvsagt vanlig å krangle innimellom for familier og særlig familier med ungdommer. Men det er ikke greit at foreldre sier krenkende ting til barna sine slik moren din gjør når hun kaller deg unaturlig, fake og stygg.

Det er fint at du har forsøkt å si ifra til både pappa og helsesøster, men jeg syns ikke det er OK at de bare sier de ikke får gjort noe med det. For det er faktisk voksne sitt ansvar å sørge for at barn føler seg trygge og får den omsorgen de trenger. For eksempel så bør pappa klare å få mamma til å forstå at hun ikke kan prate til deg slik hun gjør, han har også ansvar for deg og det er hans plikt å beskytte deg. Kan du be pappa prate med mamma for deg en gang til? Du kan kanskje til og med skrive et brev til mamma der du kommer med eksempler på ting hun sier som sårer deg. Du trenger ikke skrive noe dårlig om mamma, du kan bare skrive hvilke følelser du får når hun kaller deg f.eks stygg. Hvis du føler deg komfortabel med det kan du bli med i samtalen du og.

Jeg er enig med deg i at du i utgangspunktet er for ung til å flytte hjemmefra. Men kanskje kunne det likevel være godt å komme litt bort fra familien din nå, for å få en pause. Og når ting kommer litt på avstand vil det trolig bli lettere for deg og mamma (og evt pappa) å ta en prat om det som skjer hjemme hos dere, da kan dere ta praten når dere har det litt rolig inni dere og ikke krangler fra før av. Ved at du foreslår å flytte ut så vil kanskje også mamma forstå alvoret i dette, og at du faktisk blir skikkelig såra av det hun sier.

Tenk etter; har du noen voksne i nettverket ditt du kunne bodd hos for en liten periode? F.eks foreldrene til en venn eller et familiemedlem? Sjekk ut mulighetene og hør med foreldrene dine om det er noe de går med på. Bare noen uker med en pause vil gjøre en forskjell tror jeg.

Ellers, vil jeg råde deg til å bare distansere deg fra mamma neste gang hun snakker stygt til deg. Du kan rett og slett si: "Det du sa nå, det såra meg skikkelig. Jeg liker ikke at du bruker sånne ord om meg". Og så går du din vei uten å kjefte tilbake. Så kan du heller spørre om hun vil høre mer om hvordan du opplever det hjemme om dagen, når det har roet seg.

Husk også at mammas frekke ord er mamma sitt problem. Du trenger ikke tenke at ordene er sanne. Du kan heller tenke over hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv. La disse tingene få mer plass, husk at det er du som bestemmer hvem du vil være og hva som er bra for deg.

Noen familier kan utvikle en dårlig tone uten at man helt ser det selv. Da er det viktig at noen sier ifra, så de kanskje kan våkne opp litt. Jeg håper det vil gå bedre om du ikke gir deg men finner nye måter å si ifra til mamma på.

Under svaret mitt har jeg lagt ved informasjon til andre steder du kan ta kontakt - blant annet familievernet og helsestasjon for ungdom. Ring dit hvis ting ikke blir bedre og du trenger mer hjelp.

Skriv gjerne til oss igjen!

Hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 22.7.2021

Oppdatert: 22.7.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål