Mamma er veldig overbeskyttende og vi krangler. Jente 17

Hei!

Jeg skjønner godt at det er slitsomt for deg når mamma er så overbeskyttende. Og i tillegg krangler dere! Da er det ikke rart at du drar mye til kjæresten din. Det blir jo en måte for deg å beskytte deg på.

Det er typisk at når foreldre føler de mister kontakten med ungdommen sin eller blir bekymret så begynner de å krangle eller kontrollere for mye. Det er forståelig at mamma vil involvere seg men det hun gjør nå, skyver deg jo bare mer unna henne. Hun må trekke seg litt mer tilbake og la deg få ta mer ansvar for ditt liv, og spørre deg hva du tenker fremfor å si hva hun mener. Når du nå er så voksen som 17 år gammel, bør du få bestemme over det meste av livet ditt selv og mamma må rett og slett tåle at hun ikke kan bry seg så mye lenger om hva du velger å gjøre. Det kan være trist for henne å ha mindre å si i livet ditt men det er litt sånn det naturlig er for alle ungdomsforeldre, og det må de takle. Ellers ødelegger de for barna sine og for relasjonen til dem.

Du spør hvordan du skal få fortalt mamma at du opplever henne som overbeskyttende og respektløs. Mitt tips er at du forsøker å ta en prat med henne en dag dere er venner og ikke krangler fra før av. Da vil dere lettere klare å lytte til hverandre fremfor om du sa ifra en gang du allerede var irritert for noe hun hadde gjort eller sagt.

Du kan si at du opplever deg lite fri, og at du savner å ha gode samtaler med mamma. Si at du har behov for mer tillit fra henne og spør hva som hindrer henne i å gi deg det. Du kan si at du vil at mamma skal ha en viktig rolle i ditt liv selv om hun må tre et skritt til siden og la deg få styre livet ditt og tiden din mer selv. Kanskje hun blir glad for å høre det?

Det er lurt å fokusere på det du tenker kan løse opp i vanskene. For eksempel kan du si at du faktisk har lyst til å snakke mer med mamma om hvordan du har det men at du ønsker at det skal skje utenom krangling og uten at hun maser. Og at du må få ha privatliv også.

I tillegg kan du jo høre med henne hva hun tenker om forholdet dere to har. Hør på det hun sier og vis at du forstår, selv om du kanskje ikke er enig i alt. Og kanskje kan du spørre henne om hun kjenner igjen noe fra sin egen ungdomstid? Hadde hun lignende konflikter med sine foreldre? Hvordan løste hun det? Hvis mamma tenker tilbake på hvordan det var for henne å være 17 år så kanskje det blir litt klarere for henne hvordan ting er for deg akkurat nå.

Klarer du å bli sittende rolig i samtalen selv om du kjenner deg irritert/sint inni deg, så kommer det til å gå bra!

Vis gjerne mamma denne nettsiden: Foreldrehverdag/å sette grenser. Der vil hun finne mange gode tips til hvordan hun kan være mindre overbeskyttende.

En annen ting du kan prøve er å ta initiativ til at du og mamma gjør noe hyggelig sammen, en aktivitet. Det kan være en liten ting - men noe dere begge liker. Bake sammen, kjøre og kjøpe en is, spille bowling, gå på kino, se på gamle fotoalbum, se en TV-serie, etc. Når man har en hyggelig stund sammen så skaper man minner, man får noe felles å snakke om, og det er vanskeligere å krangle rett etterpå.

Til slutt vil jeg si til deg at det er mamma sitt ansvar å roe ned kranglingen hjemme og å jobbe med å tåle å ha mindre kontroll over deg. Hun kan ikke la bekymringene sine overføres til deg slik at du blir hindret i å leve det livet du vil eller slik at du også i verste fall begynner å bekymre deg mer enn nødvendig for ditt eget liv.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som jeg vil du skal lese. De handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke forstår, der finner du mange flere tips til samtalen dere kan ha. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no