Pappa er så overbeskyttende, hva skal jeg gjøre?

Hei!

Jeg skjønner at det er slitsomt for deg når pappa er så overbeskyttende. Det er typisk at når foreldre blir for redde for at noe skal skje noe med barna deres så begynner de å kontrollere for mye. Det er forståelig at pappa vil passe på, men han kan ikke beskytte deg så mye at livet ditt blir dårlig av det, slik du opplever nå. På et tidspunkt må han trekke seg litt mer tilbake og la deg få erfaring og ta mer ansvar for ditt liv. Du har rett til privatliv og til å gå på skolen, på fritidsaktiviteter og være med venner. Når du nå er 16 år gammel bør du få bestemme over store deler av livet ditt selv, med mindre du gjør noe som er til skade for deg selv eller andre (men det får jeg ikke inntrykk av at er situasjonen her?).

Jeg kan forstå at du velger å ljuge for å få gjort de tingene du vil. Det er leit at det har måttet gå så langt, for jeg vil tro du ikke liker å gjøre det. Man får jo gjerne dårlig samvittighet av å ljuge! Og hvis pappa finner ut av at du ljuger så vil han trolig bare bli ennå strengere. Så det er lurt at du tar tak i problemet før dette blir verre.

Du spør hva du skal gjøre. Mitt tips er at du forsøker å ta en prat med pappa en dag dere er venner og ikke krangler fra før av om regler/innetider.

Du kan si at du opplever deg lite fri, og at du savner å være mer med venner. Si at du har behov for mer tillit fra han og spør hva som hindrer han i å gi deg det. Du kan si at du vil han skal ha en viktig rolle i ditt liv selv om han må tre et skritt til siden og la deg få prøve ut ting og la deg få være uten hans oppsyn. Du kan si at du vil love å fortelle han om det dersom du kommer i trøbbel, og at du da vil be om hjelp men at du må få ha privatliv også.

Tenk ut hva som ville være den viktigste tingen for deg å aller først få mer lov til. Er det å være mer mer venner? Å være ute lenger? Å ha mobilen i fred? Velg ut en ting og be om at dere prøver ut den først. Vær forberedt på å både gi og ta, og hør på det pappa sier også.

Klarer du å bli sittende rolig i samtalen selv om du kjenner deg sint inni deg, så kommer det til å gå bra!

Vis gjerne pappa denne nettsiden: Foreldrehverdag/å sette grenser. Der vil han finne mange gode tips.

Til slutt vil jeg si til deg at det er pappas ansvar å jobbe med å tåle å ha mindre kontroll over deg. Han kan ikke la bekymringene sine overføres til deg slik at du blir hindret i å leve et normalt liv eller slik at du også begynner å bekymre deg mer enn nødvendig for eget liv.

Hvis pappa fortsetter å være så overbeskyttende som du forteller om her, og det ikke hjelper å prate med han så tenker jeg at du bør kontakte noen andre voksne for å få hjelp til å løse situasjonen. Da kan du f.eks ringe til røde kors-telefonen, der vil du få snakke med voksne som jobber med slike problemstillinger som din. De kan gi råd og hjelp.

Du kan også gå til helsesykepleier på skolen din når ferien er over, og fortelle det samme der, som du har sagt her. Så vil du få hjelp. Helsesykepleier kan evt. snakke med pappa sammen med deg.

Kanskje du også kan vise svaret mitt til pappa, eller fortelle hva jeg svarte? Så kan dere ta en samtale ut ifra det.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som jeg vil du skal lese. De handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke forstår. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no