De siste månedene har jeg følt meg hjelpesløs

Jente, 15

Hei! De siste 4 månedene har jeg følt meg hjelpesløs, som om jeg ikke kan snakke med noen. Jeg har følt at jeg alltid vil være nederst på alle sin liste og at ingen bryr seg faktisk om meg. Jeg har begynt å gli litt fra vennene mine og jeg føler at de erstatter meg med alle andre. Når jeg prøver å fortelle moren min om det så sier hun at jeg må være et godt forbilde for søskene mine og må slutte å være så lei meg fordi de kommer til å se det og gjøre akkurat det samme, og så sier hun at det er djevelen sin ånd som har kommet inn i meg og sier at jeg må be den vekk.Hun tar meg ikke seriøst (ingen tar meg seriøst). Det er derfor jeg ikke forteller henne (og andre) hele sannheten. Det har blitt hardere for meg å gå til skolen og gjøre leksene og tingene jeg skulle ha, men jeg må. i tillegg føler jeg meg også tom. Jeg er den som alltid er glad blandt folk, men alt jeg gjør er å falske et smil. Er det noe jeg kan gjøre med det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg skjønner at det ikke er så enkelt å være deg for tiden.
Det er veldig leit at du får et slik svar når du søker hjelp hos din mor. Du har på ingen måte fått djevelen i deg ! Noen tror på djevelen og demoner, og vi er mange som ikke tror på den.
Det er svært drøyt å si at den har tatt bolig i deg og at du må be den vekk. Ikke tro på det !

Du opplever motgang og føler deg hjelpeløs. Det er naturlige følelser, som alle og en hver kan kjenne på i faser i livet. Det har ikke noe med religion å gjøre.

Mange opplever i pubertet og ungdomstid at venner glir fra, og nye kommer til. Det har med behov for å utforske og bli kjent med nye mennesker.
Ofte kommer de gamle vennene tilbake etter hvert.

Jeg vil anbefale deg å fortsette å ta initiativ overfor vennene, vise at du vil ha kontakt. Om du trekker deg tilbake, kan det oppfattes som du ikke vil ha kontakt.
Videre vil jeg råde deg å vurdere å bli bedre kjent med andre du liker, men ikke kjenner så godt. Kanskje nye bekjentskaper er fint for deg også ?

Jeg vil anbefale deg å snakke om dette med helsesykepleier på skolen. Hun vil lytte til deg og kan også komme med gode innspill når det gjelder hvordan få det bedre.
Det å sette ord på vanskelige tanker og følelser og bli akseptert for det kan i seg selv være god hjelp i seg selv.
Vis henne gjerne det du har skrevet her.

Slik du har det nå, skal du ikke ha det for alltid. Livet og du selv er i stadig utvikling. Du har tatt det første skrittet med å skrive til oss.

Jeg håper at noe av dette og vedlagte artikler kan være til hjelp.

Lykke til videre !