Er på akuttpost, ønsker å ta livet mitt, føler meg til bry. Hva gjør jeg?

Hei, gutt på 17 år!

Det høres ut som du har det vanskelig nå. Det at du er innlagt på en akuttpost vitner også om det samme. Det er godt at du er ivaretatt.

Du er i ivaretatt men det høres uts om du synes det er vanskelig å snakke om hvordan du har det. Det er kanskje litt kaos inni deg nå med tanker og følelser. Dette er vanlig at skjer når alt føles veldig vanskelig og vi er i det vi kan kalle"krise".

Det er viktig at du vet om at de tankene du får nå gjerne kommer som et resultat av hvor vanskelig du har det. I perioder av for eksempel dyp fortvilelse og/eller depresjon kan mange oppleve at de får tanker om at de ikke er noe verdt, at de er til bry, at andre vil ha det bedre uten dem. Dette er tanker som som regler ikke stemmer med virkeligheten men som kommer fordi man har det så tungt. Det er viktig å ikke handle på tankene (for eksempel ta sitt eget liv eller skade seg selv) når det står på som verst. Husk på at ingen tanker og følelser varer evig og slik som du har det nå skal du ikke ha det for alltid. Når vi har det som verst er det veldig tungt i både tanker og følelser og da må vi ikke bruke tankene og følelsene som "kompass" for hva som er lurt å gjøre videre. Disse følelsene og tankene vil gå over og når man er ute av det akutte/krisen så vil det være enklere å se hva man trenger. Du må holde ut og snakke med dem som er der du er om hvordan du har det dersom du klarer det. De kan hjelpe deg med råd.

Du forteller at du blir stresset når det skjer noe på avdelingen og tenker at du må ta livet ditt da. Dette sier meg noe om at hendelser som skjer rundt deg nå i stor grad påvirker følelsene dine slik at du kjenner deg overveldet. Da blir det viktig for meg igjen å vise til det at følelsene har stor makt over deg nå. Følelser kan kjennes veldig overveldende. Du må ikke ta livet ditt selv om følelsene er ubehagelige. Du skriver at du lurer på om du gjør det for å få oppmerksomhet. Det er ikke så godt å vite hva som fører til hva. Men jeg tenker kanskje at dette heller kan være et uttrykk for at du trenger omsorg og at noen skal se eller forstå deg. Dette trenger alle mennesker - og spesielt når vi har det så vanskelig at det kan være vanskelig å se sitt eget beste.

Så jeg anbefaler deg å fortelle om dine tanker om at du er til bry/tar opp plass/er stresset. Husk at helsepersonell som jobber med personer i vanskelige livssituasjoner er vant til å snakke om disse tingene. Men ingen kan vite hva du tenker dersom du ikke forteller om det. Det er også viktig at du ikke følger tankene om å ta ditt liv - disse tankene vil ikke vare evig og du kommer til å få det bedre. Hold ut!

Jeg sender deg noen artikler du kan se på som kan være relevante.

Ønsker deg alt godt og sender en god klem

Med vennlig hilsen psykologen