Føler ikke jeg blir tatt på alvor når jeg snakker om selvmord.

Kjære deg

Det er et veldig godt spørsmål og aktuelt tema du tar opp. Et vanskelig tema.

Du skriver at du føler andre tenker du bare vil ha oppmerksomhet og omsorg når du snakker om selvmordstanker. Noe som igjen fører til at disse tankene øker hos deg. Du er redd for å ikke bli tatt på alvor, noe som er veldig forståelig, siden dette handler om liv og død, og det å bli tatt på alvor, er utrolig viktig! 

Jeg tror mange "hjelpere" synes det er vanskelig å forholde seg til mennesker som er selvmordsnære (dvs. de som har hyppige selvmordstanker og selvmordsforsøk). Og det stemmer godt at noen får tanker om at "de vil bare ha oppmerksomhet". Jeg tror de tankene kommer fordi "hjelperen" ikke vet hvordan det er å ha det sånn og fordi de synes det er vanskelig å forholde seg til noen som vil dø. Kanskje er de redde og usikre selv? 

Jeg tror ikke det handler om at de ikke vil deg vel eller ikke bryr seg, jeg tror det handler om usikkerhet og manglende forståelse for hvordan de skal møte mennesker i krise.

Jeg håper inderlig du også har møtt de som tar deg på alvor. For du trenger jo faktisk å bli sett og forstått når du har det slik du har det. 

Jeg vil råde deg til å ikke la skammen og frykten få for stor plass, våg å vise dine ekte følelser og prøv å gi uttrykk for det du trenger. Da er det lettere å få det. Det finnes mange gode hjelpere som vil klare å gi deg det du trenger, så du må ikke gi opp alle.

Ønsker deg masse lykke til og god bedring!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no