Jeg bilr redd av å se skrekkfilmer..

Jente, 15

Hei! Jeg tror jeg har noe angstlignende. Men er litt flautå snakke om fordi ja, kan begynne fra begynnelsen. Jeg og venninner drev å så skrekkfilmer ganske tidlig som barn og foreldrene våres brydde seg lite eller visste ikke om det. Så ofte filmer hos venner. Detvar spennende og jeg ble ikke redd ogville slå av. Men når jeg skulle gå hjem i mørket så var det da jeg begynte å kjenne det. Følelsen av noen som er bak meg og jeg begynner å løpe. Fortsetter å se skrekkfilmer gjennom hele livet. Og visst jeg er alene hjemme og har høy musikk med ørepropper og jeg hører en lyd, freaker jeg helt ut. Av og til er det så gale at jeg tar helt av musikken, ofte setter meg ned et sted hvor jeg har noe mot ryggen. Er ikke så overtroisk og er en oppegående jente, men har sånne øyeblikk hvor bare det tar helt av. Ofte når jeg rydder huset alene hjemme. Blir ofte sittende. Blir varm og plutselig skikkelig redd og begynner å tenke på folk som kommer bak meg og alle montrene fra de nylige skrekkfilmene.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvor redd du blir av å se skrekkfilmer. Dette trenger du ikke være redd eller flau for å snakke om fordi det er en ganske vanlig reaksjon!

Hensikten med skrekkfilm er jo å formidle spenning og frykt i ulike situasjoner. Det å kjenne på slike følelser når man ser på film er helt normalt. Det er ikke uvanlig at man tar med seg slike ubehagelige scener eller følelser i situasjoner i virkeligheten. Hjernen klarer ikke alltid skille mellom følelser vi får av film og av følelser vi får i virkeligheten.

Mitt beste råd til deg er å si til deg selv at du ikke har noe å være redd for og at frykten du kjenner mest sannsynlig kommer fra en film. Det er ikke i virkeligheten.

Når du er hjemme alene vil jeg råde deg til å forsøke og ikke hente frem slike tanker men heller si til deg selv at det ikke er farlig. Forsøk og avled deg med andre og positive støttetanker.

Selv om du kan sitte i sofaen og kjenne på ubehag og frykt for at noen skal være bak deg så forsøk å si til deg selv at dette ikke er tilfelle og at du blir følelsesmessig aktivert av å tenke på dette. Det går over!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 24.2.2019

Oppdatert: 24.2.2019