Hvordan skal jeg gå frem for å bli innlagt? Er redd for å bli avvist.

Jente, 17

Hei, jeg sliter veldig psykisk og er redd for hva jeg kan gjøre mot meg selv. Jeg har tenkt litt på innleggelse, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem med dette. Dette er mitt femte år hos BUP, og selvom de endelig har funnet ut hva som feiler meg (angst, derealisasjon, ADHD og borderline personlighetsforstyrrelse), så føler jeg ikke at jeg har så mye nytte av samtaleterapi lengre. Jeg begynner å bli desperat om hjelp. Jeg har slitet med selvskading og spiseforstyrrelser tidligere, og nå har det kommet mer og mer tilbake. Jeg vil dø for det er så vondt å leve, men er på samme tid livredd døden. Grunnen for at jeg spør om råd her er fordi jeg er redd psykologen min skal si nei, for da vet jeg at jeg kommer til å føle meg avvist og kommer ikke til å stole på henne igjen (vet det høres dumt ut). Familien min ser ikke alvoret i diagnosene mine, så jeg er ikke komfortabel med å snakke om dette med de. Takk for svar!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 17 år!

Takk for spørsmålet ditt!

Det høres ut som du har kommet i et "dilemma" og du lurer på hva du skal gjøre videre. På en side så er du i behandling nå og svaret på hvordan man går fram for å bli innlagt er dersom en psykolog/lege vurderer at man trenger det. Samtidig så er du redd for at psykologen din skal si nei til dette fordi da vil du føle deg avvist.

Jeg tenker at du nesten blir nødt til å snakke med psykologen om dette dersom det skal bli aktuelt. Dette fordi man ikke kan legge seg selv inn på sengepost uten at en behandler er involvert i det. Samtidig så kan det jo kanskje også være en måte for deg å øve på å be om noe i en sammenheng der du kjenner på redselen for å bli avvist. Mange som har borderline personlighetsforstyrrelse vil slite med å regulere følelsene sine og kan gjerne oppleve å reagere kraftig på avvisning slik som du beskriver. Men dersom du nå vet om at du kan komme til å reagere slik så kan du kanskje for eksempel si til psykologen din på forhånd at "jeg har gruet meg for å si en ting fordi jeg er redd for å føle meg avvist om du sier nei" - slik at du har sagt dette på forhånd og dere kan snakke om det?

Så fint forresten at dere sammen har funnet ut hva som er dine vansker. Dette er et godt steg på vegen for å få det bedre. Det er ikke sikkert at innleggelse på sengepost er det beste for deg - det må noen som kjenner til situasjonen din vurdere. Det finnes god hjelp for vanskene du strever med. Noen steder har de behandlingsformer som kalles DBT (dialektisk atferdsterapi) og/eller MBT (mentaliseringsbasert terapi) som har vist seg å være bra for personlighetsforstyrrelsen du har fått. Det finnes også mye god hjelp å få for både ADHD og angst. Dersom angsten går ned vil de fleste kjenne på mindre derealiseringssymptomer. Så jeg tenker at selv om det eventuelt ikke blir aktuelt med innleggelse på en sengepost så vil det være mye annet som også kan hjelpe deg til å få det bedre.

Selv om du synes det er vanskelig så råder jeg deg til å åpne deg for psykologen om det du har skrevet til ung.no.

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper dere sammen finner ut hva som er best for deg framover.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 7.3.2019

Oppdatert: 7.3.2019