Hva skal jeg gjøre og hvorfor endte forholdet som det gjorde?

Hei jente 17 år.

Jeg forstår at du har det vanskelig og kjenner på en vond tomhetsfølelse etter denne opplevelsen som du beskriver. Når en møter noen som en liker ekstra godt og kjenner at dette kan utvikle seg til noe mer og en får forhåpninger, er det forståelig at en blir forvirret og lei nå den andre plutselig ombestemmer seg og bakker ut. 

Og hvorfor det endte slik, er et naturlig spørsmål å stille seg selv når en har kjærlighetssorg og føler seg avvist. Samtidig er dette et spørsmål som du sikkert ikke kommer til å få et godt svar på. Jeg vil anbefale deg å forsøke å gruble mindre på hvorfor det skjedde. Forsøk heller å tenke at dette handler om denne fyren og hans følelser. Kanskje han ble redd? Kanskje han har tidligere erfaringer som ikke har vært så bra? Eller det kan være mange andre ting som du, som sagt, ikke får svar på.

Men de aller fleste må i gjennom den prosessen du er i nå, en eller flere ganger i løpet av livet. Livet er både urettferdig og tøft innimellom, men de fleste av oss er laget slik at vi tåler slike motganger i livet.

Det betyr ikke at det er en bagatell, for det gjør veldig vondt og det er naturlig at en ikke vet hva en skal gjøre, men de aller fleste klarer det og det er jeg sikker på at du også gjør.

Det er lov å tillate seg å sørge og være lei seg, men en må også forsøke å ta pauser fra sorgen, slik at en gir seg selv anledning til å komme videre. 

For jeg kan love deg at det blir bedre, men det tar noen uker. Og tiden er den beste medisinen, selv om det ikke føles helt slik nå. 

Det beste du kan gjøre, selv om det føles unaturlig, er å være sosial. Kom deg ut, ikke sitt inne og gruble på alle de spørsmål du ikke får svar på. Det er bare de samme tankene som repeteres hele tiden, og de fører deg ikke fremover. 

Hva har du syns vært moro tidligere? Vær sammen med venner og ha det hyggelig sammen. Vær fysisk aktiv og gjør noe du synes er gøy, kanskje lære deg noe nytt? Og snakk med venner om hvordan du har det. Det hjelper å snakke om det som kjennes vondt og vanskelig.

Ellers anbefaler jeg deg å snakke med noen voksne om hvordan du har det for tiden. De fleste voksne har opplevd det samme som deg og er gode til å forstå og trøste. Helsesykepleier på skolen er også en du kan snakke med om du ikke synes du får det bedre etter som tiden går.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no