Kan jeg dra til sveits og få hjelp til å ta livet mitt?

Hei gutt 16 år!

Det høres ut som du har det vondt. Selvmordstanker er ofte tanker en får når en har det veldig vondt og ikke føler det er håp for at det skal bli bedre, men tro meg -det kommer bedre tider for deg også. 

1. Aktiv dødshjelp i sveits?

Jeg vet noen reiser til Sveist og får behandling for å dø, men dette gjelder personer med alvorlig uhelberedelig sykdom som er ved slutten av livet. Det er derfor svært tvilsomt at du vil ha rett på denne type behandling. Det finnes derimot en rekke gode tilbud som kan hjelpe deg med stress tankekaos og selvmordstanker.  

2. Snakk med noen

Jeg skjønner det er vanskelig, men det hjelper å få snakke med noen når en har det vondt. Å snakke om det som er vondt gir bedre oversikt og en kan få innspill på og støtte. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine har du en annen voksenperson du stoler på? Når vi har det vondt og vanskelig trenger vi litt ekstra kjærlighet og omsorg. Foreldre er ofte god støtte i hverdagen. De kan hjelpe deg ta kontakt med fastlege som kan sende henvisning til psykologisk behandling for barn og unge(BUP).

Du kan også ta kontakt med helsesøster eller helsestasjon for ungdom. De har god kompetanse til å hjelpe både deg.

3. Vonde tanker og følelser

Det er også mulig å selv jobbe med å håndtere stress og tankekaos. Det krever litt innsats og trening. Kanskje kan du gjøre litt detektivarbeid selv. Hva synes du er vanskelig? Hvordan merker du det i kroppen når du har det vondt? På denne måten kan vi jobbe med negative tanker og vanskelige situasjoner. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy. Jeg har lagt ved noen artikler du kan se litt på. 

3. Anonyme hjelpetjenester

Du kan også ta kontakt anonymt med mental helses hjelpetelefon 116 123 eller kors på halsen 800 333 21. Her møter du dyktige rådgivere som kan hjelpe deg. 

Du skal ikke klare dette alene. Ta kontakt med helsepersonell som kan hjelpe deg! Jeg sender deg allverden av tanker og klemmer!!!

Hilsen psykolog, ung.no