Jeg er en jente på 13 år som har det vanskelig.

Hei

Jeg skjønner at det ikke er så enkelt å være deg for tiden. 
Du er i en fase av livet hvor mye skjer med kropp og sinn, og det skjer mye nytt i livet ditt. 

Det er vanskelig å si om du har sosial angst eller sjenert, men problemet er uansett at du synes det er vanskelig å være blant og snakke med folk. 
Når en har det slik er det lett at en trekker seg tilbake, noe som gjør at en ikke får trening på å være sosial. 

Jeg vil anbefale deg å øve på å være sammen med andre, og å vise interesse for de du har rundt deg. 
Kanskje er det noen i klassen du synes virker snille og kunne tenke deg å bli bedre kjent med ? Vis i såfall interesse ved å for eksempel smile, snakke om fagene og andre ting dere holder på med. På den måten merker de andre at du er interessert og ønsker bli kjent.
Etter hvert kan du foreslå å gjøre noe sammen på fritiden. 
Du behøver ikke snakke så mye, det er lov å være sjenert eller stille av seg. Mange er det, og mange er pratsomme. 

Du skriver at du har vært i en fase hvor du har skadet deg selv. Jeg håper det har roet seg ?
I tillegg har du opplevd at dine foreldre ble skilte. 
Slike ting kan sette en litt ute av spill en periode, naturlig nok. 

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om dette. Å snakke med noen som forstår deg kan være til god hjelp, og lette tankene og følelsene. En hjelper kan være en god støtte, og hjelpe deg å finne en god vei videre. 
Helsesykepleier kan være en god støtteperson. Ta kontakt med henne !

Hvis det er vanskelig å fortelle henne, så vis gjerne det du har skrevet her. Det gir et godt utgangspunkt for en samtale. 

Jeg håper at noe av dette og vedlagte artikler kan være til hjelp. 
Husk at slik det er nå, skal det ikke være for alltid. Livet og du selv er i stadig utvikling.

Lykke til videre !

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no