Mamma er ekstremt overbeskyttende

Hei

Jeg skjønner at det er slitsomt for deg når mamma er så mye bekymret. I utgangspunktet er nok dette hennes sterke uttrykk for kjærlighet, hun er så utrolig glad i deg og så redd for at noe skal skje deg at hun bare går og bekymrer seg for deg. Men det er ikke alltid så lurt å holde på sånn. 

De fleste tingene vi går og bekymrer oss for skjer jo aldri. Stort sett går de fleste sykdommer over på en naturlig måte. Stort sett skader vi oss ikke, når vi utfører vanlige aktiviteter. Alle har vi selvsagt våre plager og utfordringer men vi blir ikke friskere eller mer skadefrie av å bekymre oss. Vi må ta noen forhåndsregler (f.eks bruke hjelm, bilbelte, ikke hoppe ned fra høye bygninger, ikke drikke alkohol før man har lov, osv). Så lenge vi gjør det er det viktigere å nyte det som skjer her og nå fremfor å bekymre seg for det som kanskje kan skje i fremtiden. Og uansett hvis noe dumt skjer må vi jo håndtere det der og da når det skjer! Så det blir dobbelt opp om man i tillegg skal "forhåndsbekymre" seg. 

Hvis du spør moren din om hvordan hun syns det er å bekymre seg så mye som hun gjør kan det godt tenkes at hun svarer at det er slitsomt. Men så klarer hun likevel ikke slutte. Det er rare greier. Det høres ut som at moren din kunne trenge litt støtte som forelder, litt støtte på at hun har en viktig rolle i deres liv selv om hun må tre et skritt til siden og la dere få prøve ut ting og la dere få være uten hennes oppsyn. Det er din mor sitt ansvar å jobbe med å tåle dette. Hun kan ikke la bekymringene sine overføres til dere barna slik at dere blir hindret i å leve et normalt liv utenfor husets fire vegger, eller slik at dere også begynner å bekymre dere mer enn nødvendig for egne liv. Det er viktig at ikke dere begrenser dere for å tilfredsstille mamma. Selvsagt må man følge de vanlige husreglene, innetider, etc. Alle familier har forskjellige grenser. Men det at mamma overvåker dere eller hele tiden snakker om alle bekymringene hun har ovenfor dere, det er unødvendig. 

Jeg anbefaler mamma å lese litt på denne nettsiden: foreldrehverdag.no heter den. Der finnes det masse nyttig informasjon, veiledning og gode råd til bekymrede ungdomsforeldre. Det kan din mor kan ha bruk for nå.

Jeg anbefaler deg også å forsøke å snakke med mamma på nytt. Snakk gjerne med henne i "fredstid", altså en gang dere ikke krangler eller er midt oppe i problemer. Da er det lettere å lytte til hverandre og forstå mer. Si til henne at du lar deg påvirke av all bekymringen hennes og at du ønsker at hun skal gjøre noe mer med dette enn det hun til nå har gjort.

Ditt bidrag fremover må være at du både sier og viser til mamma at du holder avtaler og er til å stole på. Jo mer du forteller henne om livet ditt, og hva du driver med når hun ikke ser, jo større sjanse er det for at hun kan roe seg litt ned og stole på at det vil gå bra med deg. Mange foreldre savner å ha innblikk i barnas liv når de går fra små barn som trenger foreldrene sine hele tiden, til store ungdommer som vil være i fred. 

Jeg håper dette var til hjelp. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten