Foreldrene mine er veldig overbeskyttende. Jente 13

Hei!

Jeg er enig med deg i at foreldrene dine overdriver i måten de vil beskytte deg på. Det er ikke rart at det er irriterende for deg når de er så bekymret at de nekter deg å være med på ting på kvelden, med venner. Nå som det blir så tidlig mørkt ville jo det bety at du måtte kommet veldig tidlig inn og? Som du beskriver så er det typisk at foreldre uttrykker kjærlighet gjennom bekymring. De er så glad i deg og så redd for at noe skal skje deg at de blir for strenge. Men det er ikke alltid så lurt av foreldre å holde på sånn.

For, de fleste tingene vi går og bekymrer oss for skjer jo aldri. Og så er det kanskje helt andre ting, som vi ikke hadde tenkt på å bekymre oss for, som skjer isteden. Og poenget da er at de fleste bekymringer er unyttige. Det er f.eks svært sjelden at biler kræsjer eller at voksne menn tar ungdommer. Foreldre kan ikke beskytte ungdommene sine slik at livene deres blir begrenset og at de ikke får tid med sine venner. På et tidspunkt må dine foreldre trekke seg litt mer tilbake og la deg få erfaring og egentid.

Hvis du spør foreldrene dine om hvordan hun syns det er å bekymre seg så mye som de gjør kan det godt tenkes at de svarer at det er slitsomt. Men så klarer de likevel ikke slutte. Det er rare greier. Det høres ut som at foreldrene dine kunne trenge litt støtte på at de har en viktig rolle i livet ditt og at de kan passe godt på deg selv om de må slippe deg litt og litt mer løs. Det er din foreldre sitt ansvar å jobbe med å tåle å være bekymra for deg. De kan ikke la bekymringene sine overføres til deg slik at du blir hindret i å være med venner, eller slik at du også begynner å bekymre deg mer enn nødvendig for ting.

Jeg anbefaler dem å lese litt på denne nettsiden: foreldrehverdag.no. Der finnes det masse nyttig informasjon, veiledning og gode råd til bekymrede ungdomsforeldre. Det kan dine foreldre ha bruk for nå. Kan du hilse dem fra meg og tipse om den nettsiden:)

Jeg anbefaler deg også å forsøke å snakke med foreldrene dine på nytt. Vær ærlig og fortell foreldrene dine at det begynner å bli vanskelig med vennene dine nå også, når dine regler og deres regler er så forskjellige. Kanskje de kan snakke med foreldre til dine venner og finne felles regler, utetider og lignende?

Du er 13 år og på vei til å bli stor. Du har rett til både privatliv og å få være ute med venner. Samtidig er det jo sånn at det er foreldrene dine som bestemmer fortsatt. Så det beste er å bli enig med dem og ikke gjøre noe du ikke får lov til, selv om du er uenig.

Jeg håper foreldrene dine vil høre på deg om du forsøker å ta en ny prat. Husk også å være tålmodig med dem. Hvis de er veldig bekymra vil de nok ikke gjøre om på alle regler samtidig. Tenk gjerne etter om det er en spesiell regel du kunne ønske deg å endre på først, den som er viktigst. Foreslå å prøve en stund med det, og ta en ny diskusjon etter en avtalt tid. Hvis du i den tiden har vist at du er ansvarsfull og til å stole på vil det trolig være lettere for dem å slippe litt mer opp videre.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene mine så kan du kanskje vise dem mitt svar?

Håper alt ordner seg for deg og ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no