Jente 20. Har en overbeskyttende mor

Hei!

Jeg skjønner godt at du blir lei og sliten av måten moren din behandler deg på. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at hun kontrollerer deg for mye. Du er over 18 år og dermed myndig. Du har full rett til å leve livet ditt slik du ønsker, og du kan bestemme selv om du ønsker hjelp, f.eks i forbindelse med studiet. Det er heller ikke greit at moren din kritiserer deg på den måten hun gjør ved å f.eks kalle deg dum eller ved å true med å hente deg hjem uten at du ønsker det selv.

Jeg støtter refleksjonene dine om at det ville være bra om moren din lyttet mer til det du hadde å si, fremfor å stresse seg opp ved å komme med sine egne meninger eller å uttrykke sine katastrofetanker. Det er fint å kunne bruke foreldre som støttespillere også når livet går en i mot, uten at foreldre trenger å "gå i taket" av den grunn. Det er sjelden man ønsker at en forelder skal gjøre så mye med det man har av problemer, man trenger bare å få satt ord på det og man trenger f.eks å få trøst. Kjenner du deg igjen i det?

Det kan hende moren din tenker at hun er en "flink" forelder ved å være overbeskyttende og gi deg råd. For da gjør hun en konkret handling på vegne av deg og for henne er det kanskje en måte å vise deg at hun bryr seg? Man bekymrer seg jo bare for de man bryr seg om! Utgangspunktet er jo gjerne at foreldre er så glade i barna sine at de blir for redde for at det skal skje noe med dem og så løser de det vet å bekymre seg, kontrollere og kommentere alt barna gjør. Selv om det ikke virker noe særlig bra.

Det at moren din hadde lyttet til deg på en bedre måte ville kanskje være å si "det skjønner jeg må være vanskelig for deg" når du forteller om noe fra studiet ditt som du strever med. Eller hun kunne sagt: "jeg er her for deg når du trenger meg". Hun kunne også spurt mer om dine meninger, dersom du fortalte henne at du ville gjøre noe som ikke nødvendigvis hun er enig i. Da ville hun lære mer om hvem du er og hva du liker. Det kunne kanskje også vært fint å få en klem eller trøst av henne når du trengte det?

Jeg lurer på om du kan klare å hjelpe moren din litt til å roe seg, ved å fortelle henne mer konkret hva du ønsker av henne. Hvordan ønsker du at hun skal reagerer neste gang du snakker med henne om livet ditt? Du kan si rett ut at du ikke ønsker råd eller meninger fra henne, og at det stresser deg når hun lager så mye drama. Men at du vil at hun er mer lyttende ved å høre hva du sier, og vise forståelse, uten å kommentere så mye på det. Hvis du vil ha en klem eller trøst så kan du også si det. Så konkret som du klarer.

Kan du også gi moren din litt støtte på at hun er en bra mamma for deg selv om hun ikke kommer med råd/stresser seg opp, blir bekymra? Det kan hende det er godt for henne med en bekreftelse fra deg på at hun er en bra nok mamma akkurat som hun er.

Jeg håper det vil hjelpe dersom du får sagt ifra til moren din om hvordan det er for deg når hun oppfører seg slik hun gjør nå. Målet ditt er jo at dere skal få en bedre relasjon vil jeg tro. Det kan du ha i bakhodet, og gjerne også si til henne, når dere snakker sammen.

Husk at det er bare du som lever ditt liv. Hvis mamma ikke endrer seg eller blir mer kontrollerende så er det kanskje best for deg å ta litt avstand fra henne en periode fremover og heller søke råd og støtte hos andre i nettverket ditt. Det er viktig at du kjenner at du har kontroll og at du klarer å ordne opp selv i eventuelle problemer som dukker opp på veien i livet. Det gir mestringsfølelse og viktige erfaringer. Fortsett å stole på at det er du som vet best selv hva du trenger.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som handler om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Les dem gjerne før du tar en prat med moren din, da får du flere tips!

Jeg håper dette var til hjelp! Lykke til med studier og alle små og store ting som skjer i livet.

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no