Moren min er overbeskyttende og sur, hva skal jeg gjøre? Jente 18

Hei!

Jeg skjønner godt at du mister motivasjonen når moren din behandler deg som du forteller om her. Hun snakker nedsettende til deg og hun kontrollerer deg for mye. Jeg får inntrykk av at hun nærmest forvirrer deg, når hun veksler mellom å ville holde deg hjemme, for så i neste øyeblikk ville kaste deg ut. Det er ikke greit å oppføre seg sånn.

Det kan hende moren din tenker at hun er en flink forelder ved å være overbeskyttende og "sjekke på deg" når du sover. Når hun f.eks sjekker, så gjør hun en konkret handling på vegne av deg og for henne er det kanskje en måte å vise deg på at hun bryr seg? Man bekymrer seg jo bare for de man bryr seg om! Utgangspunktet er jo gjerne at foreldre er glade i barna sine og dermed blir de for redde for at det skal skje noe med dem og så løser de det vet å kontrollere og kommentere alt barna gjør. Selv om den metoden ikke virker noe særlig bra. Jeg vet ikke om det gir mening å se det sånn?

Du spør hva du skal gjøre.

Jeg lurer på om du kan klare å hjelpe moren din litt til å roe seg, ved å fortelle henne mer konkret hva du ønsker og ikke ønsker av henne.

• Si at du ikke ønsker råd fra henne når det gjelder hvordan du bruker tiden din.
• Si at du blir såra når hun f.eks sier at du sliter henne ut, og at du ønsker at hun slutter å si sånne ting til deg. Si at det hadde vært hyggelig om hun heller sa hva hun liker ved deg og hva hun er glad for.
• Be om at hun slutter å sjekke på deg om natten, du kan si at det går ut over søvnkvaliteten din.
• Videre kan du si at du gjerne vil at hun er mer lyttende ved å høre hva du sier, og vise forståelse, uten å kommentere så mye på det.
• Generelt sett er rådet at du er så konkret som mulig i forslagene dine når du sier hva du vil og ikke vil. Du kan jo tenke litt over på forhånd hva som ville være den viktigste endringen for at det skulle bli bedre hjemme. Og så sier du det.

Jeg håper det vil hjelpe dersom du får sagt ifra til moren din om hvordan det er for deg når hun oppfører seg slik hun gjør nå.

Husk at det er bare du som lever ditt liv. Hvis mamma ikke endrer seg eller blir mer kontrollerende så er det kanskje best for deg å ta litt avstand fra henne en periode fremover og heller søke råd og støtte hos andre i nettverket ditt. Har du en forelder til som du kan være mer hos? Eller andre familiemedlemmer?

Kanskje skal du rett og slett flytte helt ut? Du er over myndighetsalder og har sånn sett rett til det. Du kan lese mer her om hvordan du i så fall kan gå frem.

Det er viktig at du kjenner at du har kontroll og at du klarer å ordne opp selv i eventuelle problemer som dukker opp på veien i livet. Det gir mestringsfølelse og viktige erfaringer. Fortsett å stole på at det er du som vet best selv hva du trenger.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som handler om det å snakke med foreldre om vanskelige ting. Les dem gjerne før du tar en prat med moren din, da får du flere tips!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no