Jente 19. Moren min er overbeskyttende, vil flytte men det blir vanskelig.

Hei!

Jeg forstår at du reagerer på moren din og måten hun kontrollerer deg på, det er for mye. Samtidig er hennes oppførsel ganske typisk - mange foreldre synes det er vanskelig å gi slipp på barna sine og innse at de begynner å bli voksne og selvstendige, og dermed fortsetter de å kontrollere og styre med dem. Er det riktig å forstå at det er bare du, kjæresten din og mamma som bor sammen nå? Hvis du er det eneste barnet hennes kan det tenkes at hun synes overgangen er ekstra sår og dermed holder ekstra godt fast i deg.

Moren din kan så klart kreve at du forholder deg til noen regler så lenge du bor hjemme (f.eks hjelpe til med ting i huset, komme hjem til avtalte tider). Men hun kan ikke kontrollere deg slik hun gjør nå. Hun har f.eks ingen rett til å vite hvor du er eller hvem du er sammen med til en hver tid, hvis du ikke ønsker å fortelle det.

Jeg er enig med deg i at det er fint å flytte. Mange på din alder ønsker å flytte ut, det er naturlig at man vil ha en endring etter 19 år i samme hus. Kanskje du kan forsøke å snakke med moren din om saken en dag dere to er alene og det er rolig. Fortell at du har drømmer og planer for din egen fremtid. Fortell at du trenger å få styre mer av livet ditt selv, uten at hun mener noe og blander seg inn. Du kan jo også spørre mamma om hvorfor hun ønsker å beskytte deg så mye, og vite så mye. Er det noe hun er bekymret for? Var det sånn hun selv ble oppdratt? Det kan jo tenkes at hun har noen gode grunner. 

Videre kan du spørre moren din hvordan dere kan samarbeide for at flyttingen blir så OK som mulig. Hun kan jo ikke bestemme om du skal flytte eller ei, men det kan tenkes at hun har noen innspill som kan være OK for deg å ta med i regnestykket.

Og kanskje blir det vanskelig uansett, i overgangen når du flytter. Det blir nok litt som å "rive av et plaster" for moren din. Men likevel er det nok riktig at dere gjør det. Hvis du gir moren din litt tid, så vil hun helt sikkert akseptere det og finne en måte å håndtere det på. Hun er voksen og da har man ansvar for å håndtere egne følelser.

Og så kan det kanskje være fint å tenke på for deg at de fleste ungdommer får et bedre forhold til foreldrene sine når de flytter ut og lager sitt eget liv. Når man da møtes igjen - kommer på besøk til hverandre, eller er ute og finner på ting sammen, da blir det på litt andre premisser. Moren din vil ikke lenger ha den samme kontrollen og det samme overtaket på deg da, kanskje. Og du kan styre mer hvor lenge av gangen du orker å være sammen med henne.

Jeg håper det løser seg for dere. Jeg har funnet frem til noen artikler som handler om det å flytte hjemmefra, og om det å ha vanskelige foreldre. Leser du dem så får du mange flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no