Mamma er kontrollerende. Hvordan si ifra at jeg vil flytte? Gutt 18

Hei!

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at moren din kontrollerer deg for mye. Hun har ikke lov til å kreve at lønnen din går inn på en bankkonto du ikke har tilgang til.
Du er myndig og da bestemmer du selv over dine penger og bankkontoer. Du kan velge via banken din at foreldrene ikke skal ha tilgang til dette. Bare ring banken du bruker og be om at de sperrer tilgang for moren din fra alle dine kontoer.

Dersom moren din vil kontrollere deg fordi hun er bekymret for deg på noe vis, eller mener at du ikke kan klare økonomistyring selv så bør hun heller snakke med deg og spørre om du ønsker råd.

Har hun grunn til bekymring? Ønsker hun å hjelpe deg på noe vis med all kontrollen hun utøver, tror du? Eller opplever du at du har orden og at hun bare blander seg?

Du skal vite at du har full rett til å flytte ut og å gjøre det som passer best for deg. Det kan være vanskelig å stå opp for seg selv ovenfor en forelder som er veldig kontrollerende. Men det er i alle fall viktig at du vet at du har denne retten. Den kan hjelpe deg i å stå trygt i din avgjørelse.

Du spør hva du skal si. I en samtale der det er muligheter for å bli dårlig stemning, vet vi at det i alle fall er lurt å snakke sammen i "fredstid", altså når man er venner og det er god tid og rolig.

Videre er det lurt å si hva man selv vil og hvorfor. Det er jo lett å klage på motparten (f.eks at du sier til mamma: "du er så sykt kontrollerende, du bare styrer alt i livet mitt"). Det har du jo rett til å si - men det hjelper sjelden, da får hun nok bare behov for å forsvare seg og kjefte tilbake.

Så si heller hvorfor du ønsker å flytte. Det kan handle om at du ønsker å kjenne deg mer selvstendig, at du har planer for livet som du gleder deg til å sette i gang med, at du vil ha mer frihet.

Det kan også hjelpe om du viser forståelse for moren din om hun synes det er vanskelig at du flytter. Kanskje er hun redd for å miste kontakt med deg? Kanskje vil hun savne deg veldig? Kanskje er hun bekymra for deg? Du kan spørre, og bekrefte at du forstår. Du kan foreslå måter dere kan holde kontakt på (hvis du vil da) selv om du flytter ut. De fleste foreldre og barn får et bedre forhold etter at man blir litt eldre og får litt avstand.

Hvis det fortsatt føles vanskelig, så kan du snakke med en annen voksen du kjenner, i forkant av at du sier ifra til moren din at du vil flytte. Har du en annen voksen person i familien din som du liker og stoler på? En forelder til, besteforelder, tante/onkel el.l? Evt en trener, en nabo eller foreldre til en venn? Det kan føles tryggere om du deler litt av det du opplever hjemme med en annen voksen person først, og dermed får litt støtte til å finne ut hva du skal si og hvordan du skal si ifra til moren din. Hvis det kjennes tryggest er det jo også lov å be denne andre voksne være sammen med deg når du sier ifra til moren din at du vil flytte.

Jeg vet ikke hva moren din vil gjøre om du sier at du skal flytte. Er du redd for psykisk eller fysisk vold? Mange foreldre kan bruke vold for å kontrollere og skremme barna sine. I så fall vil jeg anbefale deg å først ringe til eller chatte med VO-linjen og forklare situasjonen din, da vil du få gode råd. Et annet sted du kan henvende deg er et familievernkontor. Det er gratis å få hjelp derfra, det finnes kontorer over hele Norge. De som jobber der er proffe i å snakke med familier der foreldre utøver for mye kontroll. De kan snakke med deg alene først, og deretter sammen med moren din om du vil.

Du kan også sjekke ut denne artikkelen som har mange tips til hva du kan gjøre om du opplever usunn kontroll hjemme.

Jeg håper dette ga deg noen svar du kan bruke. Håper du finner ut av det og at det går bra å flytte uten at forholdet til moren din blir for vanskelig. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under her, om det å snakke med foreldre. Der finner du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no