Tror jeg har sosial angst og er veldig sjenert. Gruer meg til jobb. Tips?

Hei, jente på 18 år!

Takk for spørsmålet ditt!

Jeg kjenner meg ikke igjen i at så og si ingen har hørt om selektiv mutisme. Jeg tenker at i alle fall psykologer og helsepersonell generelt har hørt om dette og kjenner til hvordan det er. Så jeg tenker at du ville møtt på noen som kan vite noe om dette dersom du ba om hjelp. Samtidig så forteller du at det nå er sosial angst og ganske alvorlig sjenanse som gjør det vanskelig for deg. Sosial angst finnes det mye god hjelp for. Her kan du se en film om hvordan behandling for sosial angst gjerne foregår. Det er to stykker som forteller om hvor vanskelig de hadde det før de fikk hjelp til å takle sin sosial angst og hvordan det har gått etterpå. 

Du forteller at du ikke har oppsøkt noen for å få hjelp før men ikke hvorfor. Det høres ut som du kan trenge det ettersom du er redd for at dette problemet skal ødelegge for deg i jobbsammenheng og faktisk allerede har laget litt trøbbel for deg med dårlige tilbakemeldinger i en praksisplass der du egentlig trivdes. Dette sier meg noe om at du er ganske alvorlig plaget med det du strever med og da er det lurt å be om hjelp. Du kan be om hjelp hos fastlegen din og be om henvising til psykolog. Det finnes også selvhjelpsprogram for sosial angst - dette kan fungere veldig bra men det forutsetter selvsagt at du klarer å jobbe med oppgavene. Akkurat på det punktet kan det være lettere å ha en psykolog eller annen behandler som "heier" på deg på dette. 

Når det gjelder hva du kan gjøre selv er i hovedsak å øve på å ikke være så selvbevisst når du er i sosiale settinger. De som sliter med sosial angst blir gjerne svært opptatt av hvordan de selv framstår og forveksler gjerne sitt eget fokus på seg selv med andre sitt fokus. Altså at de overvurderer hvor mye andre følger med på dem og hvor lite som skal til for at man "dummer seg ut". Dette samstemmer som regel ikke med virkeligheten ettersom alle andre også er mest opptatt av seg selv og er i sentrum for sitt eget univers. Man kan da øve på å ha noe vi kaller fokus ut og aksept inn. Nærmere bestemt handler det om å fokusere på alt det som skjer rundt seg: følge med på hva andre sier, hva andre gjør, følge med på ting i rommet man er i - rett og slett løfte blikket sitt og fokuset sitt ut. Samtidig kan man øve på å la kroppen sin være i fred (ikke styre så mye med å dekke over symptomer på at man er nervøs/sjenert men bare la seg selv være i fred i situasjonen og flytte fokuset aktivt utover).

Jeg tror uansett det er lurt at du får snakket med noen om dette slik at du kan får det bedre og ikke trenger å grue deg sånn til jobblivet! Barn trenger noen som ønsker å jobbe med dem og som engasjerer seg i dem - og det høres ut som om du virkelig ønsker å jobbe med barn ettersom du både har trivdes i praksis og også har søkt videre barne- og ungdomsarbeider. Ikke la angsten ødelegge for dette! Ønsker deg masse lykke til. 

Med vennlig hilsen psykologen