Jeg har det veldig vanskelig for tiden og vet ikke helt hvorfor

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har det vanskelig. Vi i ung.no synes ikke det er rart at du skriver dette og vil gjerne svare deg.

Det høres ut som at det er litt mye på en gang nå som føles overveldende og vanskelig. Det første du beskriver høres ut som en form for eksistensiell angst - altså at du tenker på og kjenner på en del store temaer som meningen med livet, døden og så videre. Det er vanlig å tenke på slike temaer gjennom noen perioder av livet. Det er lurt å ikke sitte alene med alle slike tanker - det er lurt å heller si fra til en voksen du stoler på. Husk at slike temaer som sagt kan være veldig vanlige å tenke på fra tid til annen slik at mange voksne vil kunne ha noen perspektiver og tanker omkring dette som kan oppleves støttende og gode. Dersom det er vanskelig å snakke med noen hjemme kan du snakke med f.eks helsesykepleier på skolen.

Du forteller at du har det vanskelig med tanke på venner og hvordan du tenker om din plass i vennegjengen. Du forteller at de andre er med med hverandre enn med deg. Dette er vondt å kjenne på. Samtidig så kan man fort havne i en vond spiral der man kanskje tenker at andre ikke vil være med en samtidig som de kanskje tenker at du ikke er så interessert eller ønsker å finne på noe. Det kan være lurt å være tydelig på hva man trenger og ønsker og også prøve å ta initiativ til å vise dette selv. Dette kan være krevende og vanskelig når man har det tungt men samtidig så skaper det mindre misforståelser.

Det høres også ut som at du har det vanskelig i selvfølelsen din - altså i relasjonen du har til deg selv. Jeg ser at du ramser opp alt du synes er feil og dumt med deg selv. Det er vondt å ha det sånn. Husk på at det er lett å gå inn i en "felle" der man gransker og plager seg selv med alt man ikke er fornøyd med mens andre får slippe "billigere unna" der man gjerne har et mer raust blikk mot andre og tenker at de er sammensatte med både positive og negative sider/egenskaper. Det blir fort for at vi dømmer oss selv mye strengere og dette er kanskje ikke rettferdig?

Jeg vil gjerne gi deg noen råd under til hvordan å jobbe med selvfølelsen/relasjonen man har til seg selv:

1. Snakk til deg selv som du ville snakket til noen andre

Vi vil gjerne være ekstra kritiske og ekstra strenge når det kommer til å snakke til oss selv (inkludert kroppen vår). Prøv å legge merke til hvordan du snakker om og til deg selv og se om dette er noe du kan øve deg på å være litt mer raus på. Se gjerne for deg at du har en venn eller noen andre du er glad i som har det vanskelig. Hvordan ville du møtt vedkommende? Og kanskje enda viktigere - hva ville du ikke sagt til personen? Det kan være nyttig å øve seg på å møte seg selv ca på samme måte som vi møter andre selv om dette er noe mange opplever som en krevende oppgave.

2. Husk på ting ved deg selv som er positivt

Når vi har det vanskelig med oss selv vil vi gjerne legge ekstra godt merke til de negative tingene som skjer og vil gjerne ha disse i framgrunnen. Ofte vil vi også tenke at det finnes nesten bare negative ting med oss selv. Det kan være en klok øvelse å faktisk øve seg på å legge merke til ting man faktisk kan og er som er positive. F.eks kan man huske på ting som at "jeg er god til å inkludere andre", "jeg kan lage god mat", "jeg er viktig for den og den personen", "jeg stiller opp for andre", "jeg klarte å gå på skolen alle dager sist uke til tross for at jeg hadde det veldig tungt". Osv. Det kan være viktig å balansere de opplevd negative tingene med de positive.

3. Øv deg på å ha fokus utover og ikke bare innover

Når man har det vanskelig med seg selv blir man ofte veldig selvbevisst. Alle mennesker blir selvbevisste fra tid til annen men når man har det veldig vanskelig i relasjonen til seg selv (selvfølelsen) blir dette ofte overdrevent og plagsomt. Når man merker at man blir veldig selvbevisst (typisk gjennom å se seg selv veldig tydelig i en sosial situasjon og bli veldig selvkritisk og f.eks si til seg selv "ikke si noe dumt", "nå tenker de at jeg er helt teit", "jeg ser dum og teit ut", "jeg er plagsom", "pass på å ikke virke kjedelig") så kan man øve seg på å la seg selv være i fred. Bare la seg selv være i situasjonen og forsøke å fokusere fokuset sitt utover på hva de andre sier og gjør. Forsøk å legge merke til hva andre er opptatt av, hva de sier og hvordan de oppfører seg. Heng deg på deres samtaler og se om du kan klare å ikke la tankene om deg selv ta for stor plass. Husk også på i denne settingen at andre er opptatt av seg selv og ikke deg.

4. Øv deg på å kjenne etter på egne behov og ønsker

Når vi har det vanskelig kan vi fort miste litt kontakt med hva vi selv trenger og ønsker og kan kanskje henge oss litt for mye på hva andre vil og sier. Dette skal vi selvsagt noen ganger gjøre (være med på det andre vil) men det er også slitsomt i lengden å gå imot det vi trenger selv. Da kan det være en oppgave å kjenne etter på hva man har behov for og forsøke å både uttrykke dette til andre og å prioritere dette selv også. Et godt eksempel her ville gjerne vært om du hadde klart å si til venner at du ønsker å finne på noe/være mer sammen med dem og dermed være tydelig på hva du trenger og ønsker.

Håper noen av tipsene var nyttige. Som sagt kan du snakke med helsesykepleier på skolen om hvordan du har det. Ønsker du å chatte anonymt med voksne som bryr seg kan du også bruke Kors på halsen.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen