Pappa sliter med depresjon og overspising

Hei

Så fint at du tar kontakt med oss når du er bekymret for om faren din er på vei til å bli dårlig igjen. Det viser at du bryr deg om han, og tar tak når det oppstår problemer. 

Hva som har forårsaket at faren din har det vanskelig og at han har begynt å overspise igjen, er nok sammensatt. Du forteller at moren din er borte fra dere i 3 måneder for å gå i terapi så jeg regner med at hun også har sitt å streve med. Dette er trolig en medvirkende årsak til at faren din har det ekstra tøft nå. I tillegg kan det være mange andre grunner. Ting i hans voksenliv, eller i hans historie, som gjør det vanskelig for han å ha det bra med seg selv, og som du kanskje ikke vet så mye om. 

Du spør hva du burde gjøre. Jeg råder deg til at det første du nå gjør er å snakke om dette!

Hvis du føler deg trygg på pappa kan du starte med å snakke med han. Forsøk å snakke med han en dag han er i et vanlig humør og dere har litt tid sammen. Si til han hvordan du har opplevd den siste tiden og fortell han hva du har sett av mat og hva som bekymrer deg. Det er mange foreldre som tror at barna deres ikke får med seg det som skjer og at de klarer å skjule problemene sine. Men det er sjelden sånn. Barn får med seg mer enn foreldrene aner! Og da er det viktig å snakke om det fremfor å late som det ikke finnes problemer. 

Det høres ut som du er glad i pappaen din og at du vil han vel. Det er jo derfor du blir bekymret. Og du trenger ærlige svar så du slipper å gå og lure på hva som skjer. Hvis ting ikke snakkes om kan det oppleves utrygt. Hvis du føler deg utrygg er det viktig at pappa får vite det. Pappa kan få hjelp til å finne bedre strategier enn å overspise, for å takle det som er vanskelig. Det er pappa sitt ansvar å ta i mot hjelp men det er ditt ansvar å si ifra at du er bekymra og ikke har det bra med det du ser. 

Hvis du ikke føler deg komfortabel med å si ifra til pappa må du snakke med en annen voksen. 

Noen føler det som om de svikter foreldrene sine hvis de snakker med noen om problemene hjemme. Jeg vet ikke om du føler det sånn? Men husk at det å si ifra er ikke å sladre. Så hvis du ikke vil snakke med pappa bør du kontakte en annen voksen du stoler på. En som er god til å lytte og forstå. Det kan for eksempel være helsesøster, en lærer, eller et annet familiemedlem du liker godt. Det skal være en voksen som ikke vil snakke stygt om faren eller moren din, uansett! Les mer i denne fine artikkelen vi har laget, som har oversikt over ulike hjelpetjenester der du kan ta kontakt. Der er det link til ulike chatter, telefontjenester og andre ting. Flere av stedene kan du være anonym om du ønsker det. 

Til slutt vil jeg bare minne deg på at alle foreldre elsker sine barn, og vil gjerne gjøre det så godt for dem som mulig. Noen foreldre har bare vanskelig for å være foreldre fordi ting i livet har blitt strevsomt. Og dermed gjør de dumme ting for å takle det. Som å overspise eller trekke seg vekk. Det er ikke noe de alltid selv har bestemt eller har kontroll over. Men de kan få hjelp til å komme ut av det.

Nå har du tatt din del av ansvaret. Du har sagt ifra til noen. Jeg håper du opplever å bli hørt og forstått, og at pappa ser alvoret i situasjonen og klarer å søke hjelp for å få det bedre med seg selv så han kan være mer tilstede for deg. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten