Spørsmål og svar

Kan jeg begynne på BUP igjen selv om jeg er 19? Går på DPS nå.

Jente, 19

Jeg har slitt med angst i nesten ti år. Slet helt ekstremt mye på slutten av barneskolen og hele ungdomsskolen. Jeg gikk til BUP, og hadde kjempegod oppfølgning. Fordi jeg ikke var klar for å snakke om et par ting avsluttet jeg tjenesten da jeg var 14. Jeg ble ekstremt dårlig igjen da jeg var 17, men var så jævlig dum nok til å ikke spørre om BUP igjen. Jeg er nå 19 år og jeg sliter helt ekstremt med angst og depresjon. Jeg måtte avslutte utdanningen. Jeg har aldri vært så deprimert før, og har selvmordstanker hver eneste dag. Jeg har så kraftige panikkanfall at jeg disassosierer hele tiden. Jeg går hos dps, men de har nærmest ikke kapasitet. Jeg klamrer meg til livet i de fjorten dagene mellom hver time. Jeg føler meg så alene, og jeg føler meg som verdens største byrde på mine venner og familie. Jeg bor hjemme med foreldre. Har ingen hjelpetjeneste i ryggen. Jeg lurer på om jeg på noen som helst måte kan komme i kontakt med BUP igjen siden jeg var pasient der før jeg fylte atten?

Svar

Hei, jente på 19!

Dette høres tungt ut. Slik jeg leser spørsmålet ditt så sliter du mellom timene på DPS og skulle ønske at det var oftere timer og bedre kapasitet. Det forstår jeg godt når du har det så tungt. Det er veldig slitsomt å slite med både depresjon og angst. 

Du spør om du kan komme over i BUP igjen. Dessverre så er nok ikke det mulig. Noen ganger går noen pasienter litt videre på BUP etter at de har fylt 18 år når de allerede er i et aktivt behandlingsløp der. Ettersom jeg forstår deg slik at du ble henvist (den siste gangen) etter at du var 18 år så går du da over i DPS. Du kan selvsagt dobbeltsjekke med dem som er behandler for deg på DPS men jeg har ikke hørt om at det er mulig. 

Jeg jobber selv på DPS og vet godt at det kan være lite kapasitet og at det kan føles for lenge å vente mellom timene. Det er likevel viktig å huske på at kapasiteten kan svinge ganske mye gjennom året og det kan hende at det kommer litt mindre travle perioder snart der du kan få hyppigere oppfølging. Det jeg også tenker er bra er at det finnes god hjelp å få for både depresjon, angst og spesifikt også panikkangst. Det å få lettet på noe av dine panikkanfall vil nok ha stor betydning for at du ikke føler deg så sliten og har det så tungt lenger. Dette vil kanskje føre til at du klarer deg med litt lengre tid mellom timene. 

Det at du føler deg som en byrde for familie og venner kan godt hende at er depresjonstanker. Tanker som kommer når man er deprimert har gjerne et slikt innhold ("jeg er en byrde, jeg er slitsom, de andre orker meg ikke mer"). Husk at dette absolutt ikke trenger å stemme med virkeligheten. Det er sannsynlig at dine venner og familie ikke tenker slik men heller ønsker deg det beste og forsøker å stille opp så godt de kan. Husk at akkurat nå så er det du som trenger hjelp og støtte - en annen gang kan det være du som hjelper. Slik fungerer gode vennskap og familier. 

Det du også kan sjekke ut med din behandler er om de f.eks har noen andre ting å anbefale i tillegg til oppfølging på DPS slik at du har litt flere ting å gå til. Det kan være kurs/grupper i kommunen som går på depresjonsmestring, stressmestring, trening eller andre ting som kan være relevante. Det kan være verdt å sjekke ut. Du kan også sjekke ut selvhjelpsprogram gjennom denne linken for å få flere tips til hvordan å takle både depresjon og panikkangst. Begge disse programmene kan gi hjelp i tillegg til det å ha behandler på DPS. 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre og håper du får det bedre snart.  

Med vennlig hilsen psykologen 

Besvart: 19.4.2019

Oppdatert: 19.4.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål