Jeg sliter med panikkangst, depresjon og sorg.

Hei, jente på 18 år

Takk for at du skriver til ung.no. Det høres ut som du har opplevd flere vanskelige ting i tett etterfulgt av hverandre. Det er helt normalt å reagere på både å miste sin bestevenn og sitt kjæledyr som man har vært så nær. Du viser helt normale reaksjoner og det er dessverre sånn at alle mennesker kommer til å oppleve tap i livet som gjør vondt.

Det som likevel er viktig at du husker på når det gjelder sorg er at sorgen går over i andre former. Mange kjenner at det er mest intenst i starten når alt er nytt. Da kan man få vondt inni seg av å se ting som tilhørte den avdøde (for eksempel tingene til hunden din som du nevner) eller det kan gjøre vondt å se på bilder/minner av den man savner. Når man får det verste "sjokket" og sorgen litt på avstand vil man kunne klare å ta innover seg slike inntrykk bedre og mange kan synes det heller blir godt/fint å se på minner selv om man fortsatt er lei seg. Så slik som du har det nå når det kommer til sorg kommer til å endre seg - men det tar gjerne litt tid.

Du er også diagnostisert med panikkangst. Dette er veldig slitsomt og tungt - men helt ufarlig. Det er ikke uvanlig at i vanskelige perioder der man har mindre å "gå på" psykisk så vil angstsymptomer man allerede har fra før forsterkes. Det kan hende du er inne i en verre periode med panikkangsten nå fordi du har sorgen i tillegg. 

Når det gjelder panikkangst så er det viktig å huske på at dette kan man bli kvitt og det finnes masse god behandling for dette. Du skriver ikke noe om du får oppfølging for panikkangst og/eller depresjon. Ettersom du har fått diagnoser ser jeg for meg at det er noen som har fulgt deg opp på et tidspunkt i alle fall. Dersom du ikke får hjelp nå så kan du gå til fastlegen din eller til helsestasjon for ungdom for å få henvisning til psykolog ved behov. Her kan du få hjelp til både å snakke om det som er vanskelig mtp. sorg og depresjon og også for å lette symptomer på angst. 

Når man er i de vanskeligste periodene i livet så er det lurt å fokusere på å holde på rutiner så godt man kan. Følelser vil komme og gå og det kan være tungt å komme seg ut av sengen som du sier. Men forsøk så godt du kan å holde på rutiner med mat der du får i deg helst 5 måltider om dagen. Prøv også å kom deg ut i frisk luft hver dag både for å få luft og for å få lys. Da blir det lettere å sove på natten. Forsøk å få nok søvn og forsøk også å være sosial/sammen med andre selv om det kan føles tungt og vanskelig. Dette hjelper på både på kort og lang sikt ved å hjelpe seg selv til å få tankene og følelsene engasjert i noe/noen andre enn seg selv og den vanskelige situasjonen man er inne i.  

Ønsker deg masse lykke til og håper at du snart kjenner at du får de bedre. Sender en varm klem! Det blir bedre <3

Med vennlig hilsen psykologen