Har slitt psykisk i 3 år. Aldri fortalt det til noen. Hva skal jeg gjøre?

Hei, jente på 15 år

Takk for spørsmålet ditt!

Mitt beste råd er at du oppsøker noen som kan hjelpe deg med dette. Det skal absolutt ikke være slik at man har det så vanskelig at man bare ligger i sengen etter skolen og har lyst til å besvime når man er i sosiale situasjoner. I tillegg blir jeg bekymret for at du forteller at du har mistet både motivasjon, konsentrasjon, håp, selvtillit og livslyst. Dette høres ut som et veldig vanskelig og tungt sted å være på. Det at du har det slik betyr ikke at det ikke kommer til å bli bedre. 

Det kan være veldig vanskelig å tro på at ting kan bli bedre når man har det vanskelig. Dersom man er inne i en depresjon vil tankene bli preget av nettopp denne depresjonen. Depresjon gir typisk tanker med et veldig tungt innhold og kan handle mye om lite motivasjon og uro for framtid, for eksempel. Når man har det slik kan det være vanskelig å se at disse tankene ikke trenger å stemme - det er rett og slett depresjonen som "snakker". Mange kan kjenne seg igjen i at de nærmest får på seg et sett med "briller" som alt i verden blir tolket gjennom når det står på som verst. Gjennom disse brillene ser alt tyngre og vanskeligere ut. Tanker om at du ikke fortjener å ha en så god venn som din bestevenn høres kanskje ut som depressive tankerekker. Det høres ut som din venn er interessert i å være med deg fremdeles siden han spør. Din tolkning av at du ikke fortjener han kommer kanskje som et uttrykk for hvor tungt du har det nå. 

Du beskriver også at du siter med søvn og dette påvirker igjen til at alt blir tyngre. Når vi trenger søvnen som mest har den dessverre en tendens til å bli borte - det blir vanskeligere å sove når alt er tungt i livet.

Jeg tror du skal oppsøke fastlegen din eller helsestasjon for ungdom for å be om henvisning til psykolog - i alle fall forklare hvordan du har det slik at dere sammen kan ta en vurdering på om dette blir det beste. Det er selvsagt også mulighet for å snakke med helsesykepleier (tidligere "helsesøster") på skolen men der kan du ikke få henvisning direkte. 

Jeg vil videre råde deg til å forsøke å snu den vonde sirkelen du er inne i nå. Dette er ikke lett - men det vil hjelpe. Når vennen din spør om dere skal finne på noe så er det lurt å si ja selv om det ikke frister. Det vil ikke friste med noe som helst når alt føles tungt. Det er likevel stor sannsynlighet for at du føler det litt bedre og litt annerledes etter at du har vært med han. Dette er en fin måte å få ting litt over på andre tanker. Det er også lurt om du kommer deg ut av senga - lufte deg litt hver dag - det trenger ikke å være så mye av gangen. Ved å komme litt mer i gang med ting så vil du etterhvert kjenne at den vonde sirkelen kanskje endrer seg tilbake til noe som er bedre å leve i enn hvordan det er akkurat nå. Forsøk også å få i deg nok mat - helst fem måltider om dagen. Dette frister som regel heller ikke i vanskelige perioder - men det er kanskje da vi trenger det aller mest.

Ønsker deg masse lykke til - heier på deg og sender en god klem. 

Med vennlig hilsen psykologen