Har det vanskelig etter å ha mistet hunden sin.

Vi måtte avlive hunden vår 24.09.20 og det kom ganske brått på meg. Hun var mitt alt og hun har hjulpet meg med så mye psykisk at det ble EKSTREMT vanskelig når jeg mistet henne. Jeg stresser mer, gråter mer, sliter mer både på skolen og hjemme og egt på alle stadier. Jeg merker nå at det var hun som ga meg all livsgleden min. Det har gått over et år og jeg sliter fortsatt med å komme over henne. Hun var den første og eneste hunden jeg har hatt. Jeg knytter meg farlig mye til dyr og har det bedre med dyr enn med mennesker. Jeg sliter med å stole på folk så det var veldig lett å ha en hund som sin bestevenn og støttekamerat. Men jeg sliter. Jeg savner henne så fryktelig mye og det gjør så vondt. Jeg føler at jeg har msitet meg selv. De rundt meg skjønner jo at jeg savner henne men de har ingen anelse av hvor voldsomt jeg faktisk føler på det. Det er fryketlig tungt å tenke på at jeg aldri kommer til å se henne, høre henne eller føle henne igjen og det gjør vondt. Dt e ikke bare en hund.