Hvordan takle savnet etter hunden min som måtte avlives?

Idag måtte vi avlive hunden våres. Og hun var min aller beste venn. Vi fikk hun for 5 år siden og ingen viste hvor gammel hun var men dyrelegen sa at hun var rundt 6 år. Hun var der alltid for meg og jeg var aldri alene, for hun var der ALLTID. Jeg har grått helt siden jeg fikk vite at hun skulle avlives. Og når dyrelegen sa at hjertet hadde stoppet, føltes det ut som om at mitt hjertet også stoppet. Jeg strevde md å puste og jeg gråt som bare det. Jeg kommer nokk aldri til å glemme den unike hunden vi hadde i 5 år. Men jeg er så lei meg at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Er redd for å gråte på skolen, men jeg klarer ikke å tenke på noe annet. Og føler meg bare slem hvis jeg har det gøy, rett etter å ha mistet min aller beste venn. Savner henne alt for mye og vet ikke hvordan jeg skal klare dette uten henne.