Hunden min ble avlivet - kan jeg ha en sorgreaksjon?

Hei

Så trist at hunde din døde, jeg føler med deg.

Ja, jeg tror at du har helt rett i at du kjenner sorgen og tapet over hunden din på denne måten på kroppen fordi at du er i en sorgprosess.

Ut i fra det du beskriver tenker jeg at det er ikke rart at du sørger nå. Mitt råd til deg er at du skal tillate deg å sørge over tapet av hunden din som du var mye sammen med, hadde ansvaret for og var din beste venn.

Hva tenker du vil være den beste egenomsorgen for deg selv nå i tiden fremover? Har du tidligere vært i sorg, og hva hjalp deg den første tiden da? Kan du bruke noe av denne erfaringen du eventuell har fra tidligere nå?

For mange hjelper det å snakke om tapet og at man sørger. Kan du snakke om de gode minnene med de du er trygge på, og som du føler at forstår deg?

Kanskje passer det for deg å lage et lite rituale den første tiden, der du tenner et lys og tenker på hunden din, der du samtidig er takknemlig over og minnes den fine tiden dere fikk sammen.

Kan du skrive noe om det du tenker og føler i denne tiden? For noen hjelper det å skrive om det vi tenker og føler, og på den måten kan sorgen føles lettere å bære.

Hvis savnet og sorgen ikke letter med tiden, anbefaler jeg deg å ta kontakt med helsesykepleier eller noen andre kloke gode voksne som du stoler på.

Sorg er normalt, men den kan være veldig vond, og da er det godt å ha noen gode støttespillere med på laget ditt. Det er hjelp å få og du vil ikke føle det slik som du gjør nå for alltid.

Jeg sender gode tanker din vei og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier ung.no