Hvordan kan jeg komme over sorgen etter at min bestekompis døde?

Hei,

å miste sin bestekompis er et stort tap. At det tar tid for deg å komme over tapet av han sier noe om hvor mye han har betydd for deg. Sorgen og minnene kommer ofte sterkt over oss, når noe i omgivelsene våre minner oss om den vi har mistet. Sorg kan også gå i bølger og mange opplever at sorgen varer lenger enn de selv og de rundt tenker er normalt. Men det finnes ingen fasit på hvordan eller hvor lenge man skal sørge.

Jeg forstår godt at det er vond når du tenker så ofte på han og at du kjenner du har behov for en pause. Samtidig er følelser noe vi ikke kan fjerne. Følelsene våre gir oss informasjon om hvordan vi har det med det vi opplever og hva vi trenger. Vi sørger fordi vi har mistet, og når sorgen er dyp har vi mistet noen som betydde mye. Det er viktig å la denne følelsen få plass og komme til utrykk. Det innebærer at du kanskje trenger å snakke om minnene, gråte og virkelig føle sorgen på kroppen. Kanskje er det dette du gjør med denne læreren, og derfor du føler deg roligere og mer "normal" etterpå.

Når vi over tid har støttet oss på noen som gjentatte ganger har fått oss til å føle oss bedre, kan det naturlig nok være vanskelig å skilles. For mange er det nyttig å tenke over hva det er den andre sier og gjøre som har hjulpet. Kanskje kan du høre stemmen til læreren inni deg eller intuitivt vite hva læreren ville sagt? Ved å bli bevisst dette kan du ta med deg denne erfaringen videre, men som din egen stemme. Da har du gjennom kontakten med din lærer lært deg en ny måte og tenke og møte din egen smerte på. På den måten er ikke læreren din tapt.

Det finnes også andre ting du kan gjøre om tankene blir for intense og du ønsker en pause. Det er veldig forståelig at du også trenger og ønsker å ha fokus på livet ditt, her og nå, heller enn tapet av din bestekompis.

Et tips når tankene kommer er å øve seg på å la tankene være der, uten å gi dem for mye oppmerksomhet. Legg merke til at tankene kommer og hva de gjøre med kroppen og følelsene dine. Si samtidig at nå trenger du å ha fokus på det du gjør, og gå tilbake til å fokusere på det. Et eksempel er om du sitter på skolen og tankene kommer. Ikke forsøk å press dem bort, men la dem være der. Tenk at de bare er tanker. Se for deg at de virrer litt bak i bevisstheten din, som skyer på himmelen. Der kan de få være uten at du prøver å skyve dem bort eller gi dem for mye oppmerksomhet. Gjerne si til deg selv at du vil tenke på bestekompisen din senere og sørge, men nå må du fokusere på skolen.

Det er ikke sikkert dette alltid vil fungere, men kanskje kan det hjelpe litt i perioder der sorgen ikke er for tung å bære. Jeg legger ved en app som beskriver dette bedre.

Sorg kommer og går i perioder. Selv om det ikke kjennes slik ut nå, vil tiden og nye mennesker og erfaringer hjelpe deg videre. Velg å gi livet ditt plass. Delta på ting og vær sammen med andre. Trenger du flere å snakke med kan det være lurt å prøve å snakke med noen i familien din eller helsesykepleier på skolen. Kanskje finnes det også andre nær deg, som kan gi deg samme roen som din lærer gir deg?

Jeg sender deg mange varme tanker!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no