Ingen av vennene mine spør meg om å finne på ting, føler meg ensom og trist

Hei gutt 16 år.

Jeg forstår at det er vanskelig og du føler deg ensom om vennene dine har sluttet å spørre deg om å finne på ting. Og jeg forstår at det er ekstra vanskelig om du opplever at det ikke hjelper å prate med dem. 

Å føle seg ensom og alene, er vanlig i perioder av livet. Om en i tillegg er ekstra lei seg, kan det oppleves vanskelig å skulle være den som tar ansvar for situasjonen og initiativ til kontakt. 

Jeg ser at du skriver at forskjellige grunner til at du ikke tar kontakt med dine tidligere venner og at du ikke ønsker råd om at du må snakke med dem. Hva er det du tenker som gjør at du er redd for å ta kontakt? Hvilke erfaringer har du gjort som gjør at dette blir vanskelig for deg? Og er du trist fordi du ikke har venner, eller er det tristheten som gjør det vanskelig for deg å ta initiativ til å ta kontakt med venner?

Jeg synes du skal snakke med noen om dine følelser av tristhet og tanker om din ensomhet med noen som kan hjelpe deg. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Her kan du få råd om hva du kan gjøre for å få mot til å ta tak i situasjonen din. 

Det kan også hjelpe å snakke med kontaktlæreren din. Mye kan tilrettelegges på skolen for at elever skal trives og få gode venner. Men det er dessverre du selv som må gjøre mye av jobben.

For vennskap endres hele tiden, noen varer livet ut, noen kommer og noen forsvinner. Men det er viktig å tenke at du har mulighet til å gjøre noe med situasjonen din.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med de du ønsker å være venn med og delta i samtalene. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker.

Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Og vær mindre opptatt av tankene som forteller deg at du er ensom. Og unngå tanker som handler om at du er utenfor. Slike tanker gjør deg bare trist og hindrer deg i å være imøtekommende mot andre. 

Hva er det du liker å holde på med? For mange kan også det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Et tips er å melde seg inn i Røde Kors, de har mange tilbud til unge i din alder.

Noen sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Ellers er du ikke alene om å ha det slik du beskriver. Derfor har vi laget flere artikler om dette, som jeg legger ved og anbefaler deg å lese.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no