Hun forstår ikke at det å snakke om seg selv hele tiden er irriterende.

Hei jente 16 år.

Jeg forstår at dette er irriterende. Det er ikke så lett å forholde seg til en som bare er opptatt av seg selv. 

Kan en av dere, eller et par av dere, snakke med henne om hvordan det virker på dere når hun bare er opptatt av seg selv?  

Kanskje kan dere innlede med å si at det er noe dere vil snakke med henne om? Deretter kan dere ta utgangspunkt i faget, at det er en bra linje dere har valgt, at det er fint å skulle hjelpe folk som er skadete eller syk på noe vis. Det er en bra linje, men også krevende. Ut fra dette kan dere si at det i friminuttene må være rom for å snakke om noe annet enn egne sorger, plager eller mangler. Det blir så slitsomt å forholde seg til, fordi det ikke blir noen pause/fri. 

En annen måte er at dere avbryter henne hvis hun har avbrutt den som snakket, hvis hun tar de samme historiene. Dere kan si at det har vi allerede hørt om, og så at den som snakket da hun avbrøt, fortsetter å si det den skulle si. 

Dere kan også be henne snakke med helsesøster/helsesykepleier på skolen om det som plager henne. Da vil hun få mulighet til å få innspill og gode spørsmål som kan hjelpe henne å reflektere over situasjonen hun er i. Hun vil bli bedre kjent med seg selv, og kanskje klare å endre måten hun tenker og handler på, som kan hjelpe henne videre.  

Dere kan også utfordre henne på å si noe fint, hyggelige eller positivt i stedet for å fortelle om guttene eller det hun strever med. 

Kanskje vil hun etterhvert forstå at friminutter skal være friminutter? 

Jeg håper dette er til hjelp og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no