Hva gjør vi hvis vi trigger en jente som har vært utsatt for overgrep?

Jente, 16

Hei ved skolestart så kom det ei jente i klassen våres og vi fikk vite at hun ble utsatt for overgrep ifra faren, og at det har gitt henne angst. depresjon og sinnevansker vi har fått beskjed om og ikke snakke om faren hennes, for hun blir veldig engstelig og lei seg når noen prater om faren hennes og vi syns det er ubehagelig og prate med henne, fordi at risikoen for og trigge henne er der vi tør ikke snakke om familie med henne, sist gang vi snakket var på torsdag på vei ut av skolen da sa hun "dere vet sannheten dere kan snakke om deres pappaer bare gi faen i og snakk om min", og det gjør at vi føler oss mer avslappet når vi snakker med henne for da tåler hun hvertfall og høre vi prate om våres fedre, men hvis vi skulle drite oss ut med et uhell hva bør vi gjøre da? hvordan skal vi da klare og roe henne ned?

Svar

Hei du,

Så fint at dere er opptatt av å være hensynsfulle ovenfor klassekameraten deres, og at dere tenker på hvordan dere kan være en god støtte for henne og forholde dere til en vanskelig situasjon på en god måte.

Det er viktig å respektere andres grenser, og jeg tenker det er en god ting at hun sier ifra selv, slik at dere vet hva dere kan forholde dere til. Jeg forstår at du lurer på hva dere kan gjøre hvis dere ved et uhell snakker om noe som trigger henne. Hvis dere merker at hun blir opprørt er det lurt å være åpen og si f.eks. "Beklager, vi mente ikke å såre deg". Det viser at dere forstår at hun kan oppleve det vanskelig og at dere bryr dere.

Men, spør gjerne henne! Hun er den beste til å si noe om hva som skal til for at hun blir rolig igjen. Dere kan også snakke med læreren som har formidlet dette til dere eller med helsesykepleier. Det er viktig å huske på at det er de voksne som har ansvaret her, og ikke dere. Hvis det skulle oppstå en veldig vanskelig situasjon for dere, så bør dere uansett si ifra til en voksen.

Husk at det å være en god støtte i en så krevende situasjon ikke alltid er lett, men det er tydelig at dere ønsker å gjøre det på en god måte. Hvis dette er noe du tenker mye på eller bekymrer deg for, vil jeg også anbefale deg å snakke med helsesykepleier for din egen del. Snakk også gjerne med foreldrene dine. De kan også være en god støtte for deg.

Jeg legger også ved noen artikler til deg her som du kan lese.

Håper dette er til hjelp for deg, og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 17.11.2024